Påfyll

For et lite øyeblikk siden var jeg en tur i hovedstaden for å besøke kjentfolk og få et avbrekk i hverdagen. Det vil si et avbrekk i den grad man kan det med en liten puppeavhengig tass som måtte med på lasset. Likevel har jeg hatt en tur med både hvile og påfyll av mangt og meget.

Hovedpoenget med å ta turen akkurat denne nest siste helga i november var rett og slett den årlige alternativmessen som ble avhold i Oslo den helgen.

For noen er denne messen et spennende og en litt spooky greie hvor de kan sjekke horoskopet for neste år. For meg er det et sted hvor jeg kan sjekke mulighetene for å lære mer. Heldigvis har jeg noen å gå dit med som har det litt på samme måten ;)

At det er noe mer i verden enn det det blotte øyet ser, at vi har vært her lenge før vi aner og at det finnes vesener andre enn oss selv er vel idèer som etterhvert begynner å synke inn i menneskeheten i sin allminnelighet. Man trenger ikke frykte for å bli brent som heks for å ytre at man tror på naturvetter, ånder og engler, at man kan heale, spå eller finne igjen gjenglemte ting. Heldigvis tenker noen, forkastelig tenker andre. Og jeg kan svært godt forstå dem som er skeptiske. Det er ingen tvil om at det er en bransje som i altfor stor grad har vært preget av humbug og løgner, dessverre.

Det sistnevnte er grunnen til at nok mange kvier seg for å innrømme sin tiltrekning eller bevissthet overfor det åndelige. Jeg er selv både ydmyk nok til å ikke skryte på meg noe, og fintfølende nok til ikke å "spre det glade budskap" til alle og enhver. Jeg forsøker å føle meg frem hvor slike emner vil falle i smak, rett og slett. (Og siden dette er bloggen min så buser jeg ut, hehe...) Å teste mine egne evner har ellers ofte vært en hyggelig "selskapslek" på vorspiel o.l.

Iallefall så tiltrekker salvieluktende lokaler fulle av hekser, kjøpmenn, healere og atrologer meg, rett og slett *ler*

At jeg fikk tid til å hilse på gode venner som bor altfor langt borte var selvsagt ikke bare en bonus, men også en viktig grunn til å hoppe på flyet med minstemann. Og jeg har ikke ord for hvordan de, både korte og lange, møtene fylte på min sosiale konto! Jeg har følelsen av at jeg ikke har vært bare meg på en evighet. Det på fyllet jeg får av sosialt ellers er fra mødrene i åpen barnehage eller barselgruppa. Og ingenting galt med dem - de kjenner bare ikke MEG på samme måte som mine gode venner...

Å få hjelp og avlastning med småen - og dermed mulighet til å møte venner fullstendig på egen hånd - var heller ikke feil! Tenk å få være for seg selv en liten stund og samtidig være sikker på at småen ikke lå hylende alene i senga! Ikke hverdagskost for denne mammaen det... Jeg kan ennå ikke frigjøre meg mer enn et par timer i slengen siden småen ennå er puppeavhengig, men å kunne fylle de to timene med det jeg ville uten å føle meg for sliten, tom osv, var DEILIG! Jeg tror jammen jeg hadde glemt hvor mye påfyll man får av å være sammen med mennesker man virkelig liker ;oD

At vi i tillegg var beæret med å ha to friske unger samtidig i nesten to uker gjorde vel sitt til at turen ble vellykket. Det var faktisk første gang siden juli eller noe sånt...

Alt i alt en vellykket høsttur med andre ord. Neste års tur er allerede planlagt - da uten barn - og gjenbesøk av venner er avtalt *glis* Forhåpentligvis vil de også bli gjennomført, hehe...

Sov no

God natt,
sov godt.
No skal du kvile
og drøyme deg bort.
Gløyme alt det
du ikkje fekk gjort.
Gløyme feider
og kampar du ikkje vann.
Gløyme alt det vonde
om det går ann.
God natt,
sov godt.
Kvil deg no litt.
Mens du søv
skal eg gøyme deg
i hjartet mitt.

Småprat

Storebror her i huset åpnet munnen og begynte å snakke skikkelig for om lag et år siden. Før det hadde det vært sporadiske ord, selv om han hele tiden viste at språkforståelsen var veldig god. Jeg husker svært tydelig når han på julaften i fjor åpnet gaven fra moster og stod stolt på gulvet og konstanterte "ski" med klar uttale :o) Det var starten på munndiarèen derfra.

Som andre småbarn er det selvsagt endel ord som får sin helt egne vri også hos Storebror. Her for et øyeblikk siden løp han rundt i stua og spiste en "dilledoot" (gulrot, for dem som ikke kan tolke alt *s*). Og om morgenen går det ofte i "Eg vil ikkje i bagehagen" ;o) Syns det er umåtelig sjarmerende å høre på disse "talefeilene" og jeg må bli flinkere å notere dem ned for ettertiden.

Gretne, kranglete kvinnfolk.

For å et øyeblikk ta steget bort fra alt styret med ungene og betrakte verden litt... Det er ikke så ofte jeg har energi til akkurat det lenger - dvs, jeg betrakter verden men har sjelden tid til å kommentere den ;)

Jeg undrer meg for øyeblikket over mennesker som bruker fritiden sin til å sitte å krangle med andre på nett *ler* Jeg, som egentlig er en passe temperamentsfull person, liker godt å ha en blogg å blåse ut i. Men på nettforum er jeg temmelig lunken - iallefall utad. Med det mener jeg at jeg godt kan hisse meg kraftig opp og kjenne flammene brenne i skallen over andres "dumhet". Men sjelden lar jeg meg rive med og skjelle og smelle og slippe bitcha i meg løs ;o) Jeg eier faktisk evnen til å ta et skritt bakover og tenke meg om før jeg poster overopphetede innlegg. Hva er vitsen, liksom? Hva vinner man ved å skrive ned ting som kan vries på, vendes og snus til akkurat det man vil bruke dem til? Og hva vinner man på å sitte og såre mennesker som kanskje ikke egentlig har tenkt over ordenes makt og hva deres egne ord kan gi av tilbakemeldinger til dem selv...? For min del finner jeg gevinsten liten og pusslete. Det kan kanskje gi en lettelse i skrivende stund, men sjelden har jeg opplevd at jeg føler meg bedre over lenger tid når jeg lar fordømmelsen og hovmodet ta over.

På et av forumene jeg vanker på har det den siste uka florert av tråder hvor temmelig arge kvinnemennesker lar eder og gall flyte. Når de ikke kommer noen vei i en diskusjon, hopper de videre og fortsetter i en annen tråd. De bruker de skrevne ords mangelfullhet til det ytterste - tolker, vrenger og vrir til det blir noe for dem å kaste sine gribbenebb over. At det ofte finnes to uforenlige ståsted i viktige diskusjoner tas ikke hensyn til: de skal ha rett okke som, og ingen viker en tomme fra sitt eget ståsted.

Jeg må innrømme at jeg finner slike diskusjoner temmelig underholdende! Det er morsomt å se hvor langt ned folk kan finne på å senke seg selv bare for å vinne en diskusjon. Hvor langt på tvers av normal folkeskikk man er villig til å gå når man vet at ingen kan "avsløre" en IRL. Og hvor lett det er å la seg rive med inn i personangrep når man føler man har andre folk i ryggen.

Dette er en kvinneatferd som jeg egentlig lenge har latt meg fasinere av. Hvor lett vi kvinner kan la oss rive med av "mobben" når vi føler oss som dronninger på haugen. Jeg sier kvinner fordi jeg i størst grad har opplevd det fra mine medsøstre. Men jeg må innrømme at denne type atferd kanskje er enda mer fasinerende når den utføres av voksne menn. Menn, som man forventer skal være direkte og frembusne, og så opplever man at de snakker i korridorene, sender talende blikk og baksnakker andre slik at selv sladrekjerringer antar en kledelig (av glede?) rødme.

Så tenker jeg da: hva er det som får disse kvinnene til å sitte på nett, kveld etter kveld, for å frese fra seg? Seksuell frustrasjon? *knis* Mangel på kommunikasjon med mannen? Mangelfullt sosialt nettverk IRl som gjør at de må ta ut sin generelle frustrasjon på nettmennesker?

Ikke lett å si. Enn så lenge får man kose seg med underholdningen de byr på, irritere seg over dem og la sin eget "dronningsymptom" komme til syne gjennom den fordømming og hoverering man kan tillate seg å komme med overfor slike mennesker - i sin egen blogg ;oD