Det er helt fantastisk å se hvordan Didibert gradvis oppdager den verdenen han er født inn i. Han blir mer og mer bevisst verden rundt seg og spanderer flere og flere smil på både mamma og andre rare mennesker.
Her en dag oppdaget han føttene sine! Han lå i fanget mitt, støttet til lårene mine (jeg satt med knærne opp) og med føttene nesten oppi ansiktet mitt. Og som vanlig så tittet han litt på de underlige hendene sine, og forsøkte å putte dem i munnen (hvilket han ikke alltid suksessfullt klarer, hehe - ofte havner de like ved munnen, på nesen eller - klask - i hodet! ;oD). Samtidig tittet han ofte på meg og smilte strålende. Og det var i den forbindelsen at han plutselig oppdaget de rare tingene som lå og viftet like ved haka mi. "Hm! Hva er dette, tro?" Han kikket forundret på dem. "Oj! De rører på seg!! Kult!", han stirret storøyd på dem i flere minutter mens han viftet iherdig med tærne, "Jøss! Når jeg gjør sånn, så beveger de på seg! Dette er jo helt fantastisk!" Han studerte dem i enda noen øyeblikk før han vendte blikket mot meg igjen og gav meg enda ett av disse hjerteknusende smilene sine :oD
Det må være utrolig spennende å komme til en helt ny verden med så fantastisk mye rart som skal oppleves, utprøves og læres! Og den som kunne vært flue på veggen inne i et barnhode hadde nok hatt mange morsomme dager ;o)
Monday, May 29, 2006
Wednesday, May 24, 2006
Kan man forberede seg?
Tidligere i dag kom jeg over et innlegg på en side for nybakte mødre hvor skribenten undret seg over hvor lite forberedt enkelte virket på morsrollen, og hvor "klagete" enkelte var. Jeg må bare ærlig innrømme at jeg følte meg svært truffet av innlegget. Jeg har brukt denne siden hyppig til å "slippe ut damp", og jeg kunne ikke i mine villeste fantasier ha forberedt meg på den tilværelsen jeg nå lever i.
Nå er jeg ingen person som lett lar meg drive med på rosarøde drømmeskyer (eller - jeg er en drømmer, men jeg har somregel beina godt plantet ned i jordsmonnet likevel...). Jeg var forberedt på lite søvn, ha følge på toalettet i noen år fremover, og gråting, bleieskift, at livet mitt ville endre seg drastisk og at fokuset ville være på andre enn meg selv i mange år fremover. Men jeg var overhodet ikke forberedt på frustrasjonen man føler når man ikke finner årsaken til barnets hjerteskjærende gråt. Jeg var ikke forberedt på hvordan denne gråten faktisk ville skjære meg i hjerteroten, og jeg var ikke forberedt på sorgen en føler når puppen ens ikke er god nok men blir byttet ut i flaske fordi det er det eneste som roer poden. Jeg var heller ikke forberedt på at ammingen ikke skulle gå på skinner - at melka ennå ikke, etter to måneder, flommer over, og at såre bryster er noe en skal takle gjennom hele ammetiden. Jeg kunne ikke i mine villeste fantasier forestille meg at 6 timers sammenhengende sutring gjør en mer sliten enn 8 timer på jobb, eller at man sliter med dårlig samvittighet fordi man etter tre timer hadde lyst å kaste babyen i søpla og stikke hodet i sanden....
Nei, jeg var ikke forberedt. Jeg tror ikke man kan forberede seg helt til den nye rollen. Selv om jeg ikke forestilte meg at livet skulle være en dans på roser. Og, det er sikkert synd å si det, jeg trodde belønningen for å være mamma ville overskygge disse overraskende negative tingene i en MYE større grad enn de faktisk gjør...
Sannsynligvis vil ting gå seg til etterhvert. Ting vil bli rutine, og barnet vil utvikle seg til et menneske som i større grad gir noe tilbake og belønner oss med sin tilstedeværelse. Jeg vil få oppleve hvordan det å være foreldre er "det største av alt", og se resultatet av det arbeidet man tross alt legger ned i sine barn. Etterhvert vil både min, pappaens og barnets rolle i mye større grad bli satt, og vi vil nok få mye større glede av å være i hverandres liv.
Og kanskje er det godt at man ikke er forberedt på morsrollen (eller farsrollen for den del) før man opplever å bli mamma for første gang. Jeg tror nemlig - med hånden på hjertet - at jeg ville tenkt meg om mange flere ganger enn jeg gjorde før jeg strevde i to år for å komme hit jeg er nå.... ;o)
Nå er jeg ingen person som lett lar meg drive med på rosarøde drømmeskyer (eller - jeg er en drømmer, men jeg har somregel beina godt plantet ned i jordsmonnet likevel...). Jeg var forberedt på lite søvn, ha følge på toalettet i noen år fremover, og gråting, bleieskift, at livet mitt ville endre seg drastisk og at fokuset ville være på andre enn meg selv i mange år fremover. Men jeg var overhodet ikke forberedt på frustrasjonen man føler når man ikke finner årsaken til barnets hjerteskjærende gråt. Jeg var ikke forberedt på hvordan denne gråten faktisk ville skjære meg i hjerteroten, og jeg var ikke forberedt på sorgen en føler når puppen ens ikke er god nok men blir byttet ut i flaske fordi det er det eneste som roer poden. Jeg var heller ikke forberedt på at ammingen ikke skulle gå på skinner - at melka ennå ikke, etter to måneder, flommer over, og at såre bryster er noe en skal takle gjennom hele ammetiden. Jeg kunne ikke i mine villeste fantasier forestille meg at 6 timers sammenhengende sutring gjør en mer sliten enn 8 timer på jobb, eller at man sliter med dårlig samvittighet fordi man etter tre timer hadde lyst å kaste babyen i søpla og stikke hodet i sanden....
Nei, jeg var ikke forberedt. Jeg tror ikke man kan forberede seg helt til den nye rollen. Selv om jeg ikke forestilte meg at livet skulle være en dans på roser. Og, det er sikkert synd å si det, jeg trodde belønningen for å være mamma ville overskygge disse overraskende negative tingene i en MYE større grad enn de faktisk gjør...
Sannsynligvis vil ting gå seg til etterhvert. Ting vil bli rutine, og barnet vil utvikle seg til et menneske som i større grad gir noe tilbake og belønner oss med sin tilstedeværelse. Jeg vil få oppleve hvordan det å være foreldre er "det største av alt", og se resultatet av det arbeidet man tross alt legger ned i sine barn. Etterhvert vil både min, pappaens og barnets rolle i mye større grad bli satt, og vi vil nok få mye større glede av å være i hverandres liv.
Og kanskje er det godt at man ikke er forberedt på morsrollen (eller farsrollen for den del) før man opplever å bli mamma for første gang. Jeg tror nemlig - med hånden på hjertet - at jeg ville tenkt meg om mange flere ganger enn jeg gjorde før jeg strevde i to år for å komme hit jeg er nå.... ;o)
Thursday, May 18, 2006
Litt om livet mitt
Kom over denne i Bobbelurs blogg, og må jo bare svare på den *sukk*:
Kopier og lim inn denne i bloggen din, Uthev/bruk fet skrift på de tingene du har gjort.Bruk kursiv på de tingene du ikke har gjort men vil gjøre:
01. Bydd hele puben på en drink.
02. Svømt med delfiner. Fiiiiiiiiine delfinene! :oD
03. Klatret opp et fjell.
04. Prøvekjørt en Ferrari. Tja... Faktisk er en rallybil et større ønske, men jeg hadde nok ikke sagt nei, hehe...
05. Vært inne i en pyramide.
6. Holdt i en tarantella. Opptil flere ganger ;)
07. Badet sammen med noen med levende lys.
08. Sagt "Jeg elsker deg" til noen og ment det.
09. Gitt et tre en klem. hehehe....
10. Gjort en strippedans.
11. Hoppet i strikk. - dette får en meg aldri i livet til å gjøre *grøsse*
12. Vært i Paris.
13. Opplevd en storm til sjøs. JAAAAA! Det er virkelig noe som faller i smak hos meg ;)
14. Vært oppe hele natta, og sett sola stå opp.
15. Sett nordlys.
16. Vært på en sportskamp.
17. Gått trappa opp i det Skjeve Tårn i Pisa.
18. Plantet grønnsaker og spist de.
19. Tatt på et isfjell.
20. Sovet ute under stjernene.
21. Byttet en bleie på en baby.
22. Flydd i en varmtluftsballong.
23. Sett meteorregn.
24. Drukket deg full på champagne.
25. Gitt mer enn du har råd til, til veldedighet. (ja...det er ikke langt unna....)
26. Sett på nattehimmelen med teleskop.
27. Hatt latterkick på et veldig upassende tidspunkt. I begravelser av alle ting *rødme*
28. Hatt matkrig.
29. Veddet i hesteløp og vunnet.
30. Tatt deg en sykdomsdag uten å være syk.
31. Bedt en ukjent ut på date.
32. Hatt snøballkrig.
33. Kopiert rumpa di på en kopimaskin.
34. Hylt det høyeste du kan.
35. Holdt i et lam.
36. Utlevd en favorittfantasi.
37. Badet naken midt på natten
38. Snøbadet. Brrrr...nei....
39. Hatt en meningsfull konversasjon med en tigger.
40. Sett en sol- eller måneformørkelse.
41. Kjørt en Berg og Dalbane.
42. Slått en homerun.
43. Klemt inn 3 uker i mirakuløst 3 dager.
44. Danset som en tulling og ikke brydd deg om hvem som så på.
45. Snakket en annen dialekt en hel dag.
46. Besøkt fødeplassen til dine forfedre.
47. Faktisk følt deg lykkelig, selv om det bare var en kort tid.
48. Hatt 2 hardisker på din pc.
49. Besøkt alle 50 statene i USA.
50. Elsket en jobb.
51. Tatt hånd om noen som var døddrukken.
52. Hatt nok penger til å være tilfredstillt, iallefall en kort tid.
53. Hatt utrolige gode venner.
54. Danset med en fremmed utenlands.
55. Sett på ville hvaler.
56. Stjelt et skilt.
57. Vært på Interrail i Europa.
58. Vært med på en road-trip. En liten en...hihi...
59. Gått på en strand midt på natta.
60. Hoppet i fallskjerm.
61. Vært i Irland.
62. Hatt kjærlighetssorg lengre enn det faktiske forholdet varte.
63. Satt deg ned hos fremmede i en restaurant og spist sammen med de.
64. Vært i Japan.
65. Løftet din egen vekt i benkpress.
66. Melket en ku.
67. Alfabetisert boksamlinga di. *gjeeeeesp*
68. Latt som du har vært en superhelt.(det hadde sikkert vært kult, hehe...)
69. Sunget karaoke. En dag....
70. Ligget i senga en hel dag.
71. Posert naken foran fremmede.
72. Dykket.
73. Kysset i regnet.
74. Lekt i søle.
75. Lekt i regnet. (man jobber da ikke med barn for ingenting ;o) )
76. Vært på teater.
77. Gjort noe du trodde du kom til å angre på, men angret ikke likevel.
78. Besøkt den Kinesiske Mur.
79. Funnet ut at noen som helst ikke skulle finne bloggen din har besøkt den.
80. Droppet Windows for noe annet.
81. Startet ditt eget firma.
82. Blitt forelsket og ikke fått hjertet ditt knust.
83. Vært på en guidet tur i gamle ruiner.
84. Prøvd en kampsport.
85. Vært i sverdkamp for å kjempe om en kvinnes ære.
86. Spilt et rollespill i over 6 timer i strekk.
87. Giftet deg.
88. Vært med i en film, samme hvilken rolle. (gjelder tv-serier?! ;oD )
89. Kommet til en fest uten invitasjon.
90. Elsket noen du helst ikke skulle elsket.
91. Kysset noen så lidenskaplig at de ble ør.
92. Blitt skilt.
93. Vært avhengig av narkotika.
94. Gått i 3 dager uten å spise.
95. Laget kjekser fra bunnen av.
96. Vunnet førsteplass i en kostymekonkurranse.
97. Vært i en gondol i Venezia.
98. Blitt tatovert.
99. Prøvd rafting.
100. Vært på TV. I en såpeserie faktisk... hehehe...
101. Fått blomster fra noen uten spesiell grunn.
102. Vært så full at du ikke husket noe dagen derpå.
103. Spilt på en scene.
104. Vært i Las Vegas.
105. Spilt inn musikk.
106. Spist hai.
107. Vært i Thailand.
108. Kjøpt et hus.
109. Vært i en slåsskamp.
110. Vært på et cruiseskip.
111. Snakket mer enn ett språk flytende.
112. Blitt dradd inn i en krangel eller diskusjon når du prøvde å forsvare noen. Mer enn en gang.....
113. Levert en sjekk uten dekning.
114. Fått barn.
115. Nettopp kjøpt en barndomsleke du ønsket deg.
116. Fulgt etter favoritt bandet/artisten din på turne.
117. Syklet i utlandet.
118. Flyttet til en annen by for å starte på nytt.
119. Sunget høyt i en bil, og ikke stoppet selv om du visste noen så deg.
120. Tatt plastisk kirugi.
121. Vært i en ulykke du kunne dødd av.
122. Skrevet artikler for en stor avis eller et ukeblad
123. Hjulpet noen som hadde besvimt.
124. Vært pilot i et fly.
125. Tatt på en Skate/Rokke.
126. Gitt noen kjærlighetssorg.
127. Hjulpet et dyr i en fødsel.
128. Fått sparken fra en jobb.
129. Vunnet penger i et TV Show.
130. Brukket et ben.
131. Vært på safari i Afrika.
132. Kjørt eller sittet på en motorsykkel.
133. Kjørt eller sittet på en bil som kjørte over 150 km/t. jaaaaaaaaa!
134. Piercet kroppen din.
135. Skutt med rifle, pistol eller lignende.
136. Spist sopp som du har plukket selv.
137. Ridd på hest.
138. Hatt en operasjon.
139. Hatt en slange som kjæledyr.
140. Sett Grand Canyon.
141. Sovet en hel flytur. Ja...fra Stavanger til Oslo...
142. Sovet i over 30 timer i strekk.
143. Besøkt alle verdensdelene.
144. Vært på kanotur.
145. Spist kenguru.
146. Spist sushi.
147. Vært avbildet i en avis.
148. Fått noen til å endre syn på en sak du er engasjert i.
149. Fått noen sparket fra jobben deres.
150. Byttet navnet ditt.
151. Seilt med en seilbåt.
152. Spist stekte grønne tomater.
153. Tatt på en kakkerlakk.
155. Lest Illiaden.SOm 12-åring...*rister på hodet*
156. Spist på en restaurant og stjelt med deg bestikk og slikt hjem.
157. Lært deg selv et håndarbeide fra grunnen av.
158. Vært på jakt.
159. Unnskyldt deg til noen for noe du gjorde for lenge siden.
160. Bygd din egen PC fra deler.
161. Solgt noe du har laget til fremmede.
162. Hatt din egen stand på en messe.
163. Farget håret ditt.
164. Vært DJ.
165. Blitt arrestert.
167. Skrevet en bok. Skal jeg nok gjøre en dag...
168. Vært i Syden.
169. Vært innlagt på sykehus.
170. Spist maur.
171. Rodd en båt.
172. Vært i New Zealand.
173. Har brevvenner som du har hatt fra barndommen.
174. Skrevet brev til staten/kommunen.
175. Røyket, og har sluttet.
176. Prompet offentlig ufrivillig. Høyst sannsynlig...
177. Malt et bilde.
178. Sunget i kor.
179. Lest Ringenes Herre. (har begynt da...)
180. Laget middag til 10 personer på èn gang.
181. Vunnet over 200,- på flaxlodd.
182. Vært modell.
183. Levert selvangivelsen for sent.
184. Fått beste karakter på en prøve i klassen.
185. Blitt sminket av en stylist.
186. Shoppet for mere enn du har råd til.
187. Sett en levende elg.
188. Vært på piknik.
189. Vært i en grotte.
190. Holdt tale.
191. Sett på snø i mikroskop.
192. Vunnet i noe sportslig.
193. Hatt regulering på tennene.
194. Tatt noen for tyveri.
195. Sydd et helt antrekk.
196. Malt et helt hus. (ikke helt aoene, men...)
197. Vært på skumparty.
198. Laget noe i keramikk.
199. Dirket opp en lås.
200. Bygd et møbel helt selv.
Ikke verst det :oD Guri så mye rart jeg har gjort i mitt liv. Ikke så mange tingene jeg ikke har fått gjort av dem jeg vil.
Vel - tilbake til Puppe-.flashing...
Kopier og lim inn denne i bloggen din, Uthev/bruk fet skrift på de tingene du har gjort.Bruk kursiv på de tingene du ikke har gjort men vil gjøre:
01. Bydd hele puben på en drink.
02. Svømt med delfiner. Fiiiiiiiiine delfinene! :oD
03. Klatret opp et fjell.
04. Prøvekjørt en Ferrari. Tja... Faktisk er en rallybil et større ønske, men jeg hadde nok ikke sagt nei, hehe...
05. Vært inne i en pyramide.
6. Holdt i en tarantella. Opptil flere ganger ;)
07. Badet sammen med noen med levende lys.
08. Sagt "Jeg elsker deg" til noen og ment det.
09. Gitt et tre en klem. hehehe....
10. Gjort en strippedans.
11. Hoppet i strikk. - dette får en meg aldri i livet til å gjøre *grøsse*
12. Vært i Paris.
13. Opplevd en storm til sjøs. JAAAAA! Det er virkelig noe som faller i smak hos meg ;)
14. Vært oppe hele natta, og sett sola stå opp.
15. Sett nordlys.
16. Vært på en sportskamp.
17. Gått trappa opp i det Skjeve Tårn i Pisa.
18. Plantet grønnsaker og spist de.
19. Tatt på et isfjell.
20. Sovet ute under stjernene.
21. Byttet en bleie på en baby.
22. Flydd i en varmtluftsballong.
23. Sett meteorregn.
24. Drukket deg full på champagne.
25. Gitt mer enn du har råd til, til veldedighet. (ja...det er ikke langt unna....)
26. Sett på nattehimmelen med teleskop.
27. Hatt latterkick på et veldig upassende tidspunkt. I begravelser av alle ting *rødme*
28. Hatt matkrig.
29. Veddet i hesteløp og vunnet.
30. Tatt deg en sykdomsdag uten å være syk.
31. Bedt en ukjent ut på date.
32. Hatt snøballkrig.
33. Kopiert rumpa di på en kopimaskin.
34. Hylt det høyeste du kan.
35. Holdt i et lam.
36. Utlevd en favorittfantasi.
37. Badet naken midt på natten
38. Snøbadet. Brrrr...nei....
39. Hatt en meningsfull konversasjon med en tigger.
40. Sett en sol- eller måneformørkelse.
41. Kjørt en Berg og Dalbane.
42. Slått en homerun.
43. Klemt inn 3 uker i mirakuløst 3 dager.
44. Danset som en tulling og ikke brydd deg om hvem som så på.
45. Snakket en annen dialekt en hel dag.
46. Besøkt fødeplassen til dine forfedre.
47. Faktisk følt deg lykkelig, selv om det bare var en kort tid.
48. Hatt 2 hardisker på din pc.
49. Besøkt alle 50 statene i USA.
50. Elsket en jobb.
51. Tatt hånd om noen som var døddrukken.
52. Hatt nok penger til å være tilfredstillt, iallefall en kort tid.
53. Hatt utrolige gode venner.
54. Danset med en fremmed utenlands.
55. Sett på ville hvaler.
56. Stjelt et skilt.
57. Vært på Interrail i Europa.
58. Vært med på en road-trip. En liten en...hihi...
59. Gått på en strand midt på natta.
60. Hoppet i fallskjerm.
61. Vært i Irland.
62. Hatt kjærlighetssorg lengre enn det faktiske forholdet varte.
63. Satt deg ned hos fremmede i en restaurant og spist sammen med de.
64. Vært i Japan.
65. Løftet din egen vekt i benkpress.
66. Melket en ku.
67. Alfabetisert boksamlinga di. *gjeeeeesp*
68. Latt som du har vært en superhelt.(det hadde sikkert vært kult, hehe...)
69. Sunget karaoke. En dag....
70. Ligget i senga en hel dag.
71. Posert naken foran fremmede.
72. Dykket.
73. Kysset i regnet.
74. Lekt i søle.
75. Lekt i regnet. (man jobber da ikke med barn for ingenting ;o) )
76. Vært på teater.
77. Gjort noe du trodde du kom til å angre på, men angret ikke likevel.
78. Besøkt den Kinesiske Mur.
79. Funnet ut at noen som helst ikke skulle finne bloggen din har besøkt den.
80. Droppet Windows for noe annet.
81. Startet ditt eget firma.
82. Blitt forelsket og ikke fått hjertet ditt knust.
83. Vært på en guidet tur i gamle ruiner.
84. Prøvd en kampsport.
85. Vært i sverdkamp for å kjempe om en kvinnes ære.
86. Spilt et rollespill i over 6 timer i strekk.
87. Giftet deg.
88. Vært med i en film, samme hvilken rolle. (gjelder tv-serier?! ;oD )
89. Kommet til en fest uten invitasjon.
90. Elsket noen du helst ikke skulle elsket.
91. Kysset noen så lidenskaplig at de ble ør.
92. Blitt skilt.
93. Vært avhengig av narkotika.
94. Gått i 3 dager uten å spise.
95. Laget kjekser fra bunnen av.
96. Vunnet førsteplass i en kostymekonkurranse.
97. Vært i en gondol i Venezia.
98. Blitt tatovert.
99. Prøvd rafting.
100. Vært på TV. I en såpeserie faktisk... hehehe...
101. Fått blomster fra noen uten spesiell grunn.
102. Vært så full at du ikke husket noe dagen derpå.
103. Spilt på en scene.
104. Vært i Las Vegas.
105. Spilt inn musikk.
106. Spist hai.
107. Vært i Thailand.
108. Kjøpt et hus.
109. Vært i en slåsskamp.
110. Vært på et cruiseskip.
111. Snakket mer enn ett språk flytende.
112. Blitt dradd inn i en krangel eller diskusjon når du prøvde å forsvare noen. Mer enn en gang.....
113. Levert en sjekk uten dekning.
114. Fått barn.
115. Nettopp kjøpt en barndomsleke du ønsket deg.
116. Fulgt etter favoritt bandet/artisten din på turne.
117. Syklet i utlandet.
118. Flyttet til en annen by for å starte på nytt.
119. Sunget høyt i en bil, og ikke stoppet selv om du visste noen så deg.
120. Tatt plastisk kirugi.
121. Vært i en ulykke du kunne dødd av.
122. Skrevet artikler for en stor avis eller et ukeblad
123. Hjulpet noen som hadde besvimt.
124. Vært pilot i et fly.
125. Tatt på en Skate/Rokke.
126. Gitt noen kjærlighetssorg.
127. Hjulpet et dyr i en fødsel.
128. Fått sparken fra en jobb.
129. Vunnet penger i et TV Show.
130. Brukket et ben.
131. Vært på safari i Afrika.
132. Kjørt eller sittet på en motorsykkel.
133. Kjørt eller sittet på en bil som kjørte over 150 km/t. jaaaaaaaaa!
134. Piercet kroppen din.
135. Skutt med rifle, pistol eller lignende.
136. Spist sopp som du har plukket selv.
137. Ridd på hest.
138. Hatt en operasjon.
139. Hatt en slange som kjæledyr.
140. Sett Grand Canyon.
141. Sovet en hel flytur. Ja...fra Stavanger til Oslo...
142. Sovet i over 30 timer i strekk.
143. Besøkt alle verdensdelene.
144. Vært på kanotur.
145. Spist kenguru.
146. Spist sushi.
147. Vært avbildet i en avis.
148. Fått noen til å endre syn på en sak du er engasjert i.
149. Fått noen sparket fra jobben deres.
150. Byttet navnet ditt.
151. Seilt med en seilbåt.
152. Spist stekte grønne tomater.
153. Tatt på en kakkerlakk.
155. Lest Illiaden.SOm 12-åring...*rister på hodet*
156. Spist på en restaurant og stjelt med deg bestikk og slikt hjem.
157. Lært deg selv et håndarbeide fra grunnen av.
158. Vært på jakt.
159. Unnskyldt deg til noen for noe du gjorde for lenge siden.
160. Bygd din egen PC fra deler.
161. Solgt noe du har laget til fremmede.
162. Hatt din egen stand på en messe.
163. Farget håret ditt.
164. Vært DJ.
165. Blitt arrestert.
167. Skrevet en bok. Skal jeg nok gjøre en dag...
168. Vært i Syden.
169. Vært innlagt på sykehus.
170. Spist maur.
171. Rodd en båt.
172. Vært i New Zealand.
173. Har brevvenner som du har hatt fra barndommen.
174. Skrevet brev til staten/kommunen.
175. Røyket, og har sluttet.
176. Prompet offentlig ufrivillig. Høyst sannsynlig...
177. Malt et bilde.
178. Sunget i kor.
179. Lest Ringenes Herre. (har begynt da...)
180. Laget middag til 10 personer på èn gang.
181. Vunnet over 200,- på flaxlodd.
182. Vært modell.
183. Levert selvangivelsen for sent.
184. Fått beste karakter på en prøve i klassen.
185. Blitt sminket av en stylist.
186. Shoppet for mere enn du har råd til.
187. Sett en levende elg.
188. Vært på piknik.
189. Vært i en grotte.
190. Holdt tale.
191. Sett på snø i mikroskop.
192. Vunnet i noe sportslig.
193. Hatt regulering på tennene.
194. Tatt noen for tyveri.
195. Sydd et helt antrekk.
196. Malt et helt hus. (ikke helt aoene, men...)
197. Vært på skumparty.
198. Laget noe i keramikk.
199. Dirket opp en lås.
200. Bygd et møbel helt selv.
Ikke verst det :oD Guri så mye rart jeg har gjort i mitt liv. Ikke så mange tingene jeg ikke har fått gjort av dem jeg vil.
Vel - tilbake til Puppe-.flashing...
Thursday, May 11, 2006
Alt du vil ha
Bjørn Eidsvåg har en sang som heter "Alt du vil ha". Den blir ofte misforstått dithen at den er en kjærlighetssang, og på et vis er den vel det. Men den omhandler ikke kjærlighet mellom to voksne mennesker. Neida, den handler om en fars frustrasjon når barnet hans er sykt og har det vondt :o)
Hvis eg ber på mine kner,
Hvis eg love deg solskinn og strålande ver,
Hvis eg gir deg alt du vil ha
Vil du då bli gla, vil du då bli glad
Og hvis eg love og ver snill
Hvis du alltid får lov te å gjør som du vil
Hvis eg gir alt du vil ha
Vil det då bli bra
Nå har eg gjort alt det går an og gjør.
Håve e varmt og hjerta blør
Du skjemme meg ut eg e klar te å deala,
For du e kjent for å få folk te å smila.
Du har det så fælt eg har lyst å brøla
Det e feigt at unga kan bli så forkjøla
De to siste linjene her har stadig dukket opp i hodet mitt de siste par dagene. Ikke at lille Didibert har rukket å bli forkjøla i sitt korte liv. Men selvsagt måtte han finne på å få kolikk! :p Og er det noe som er virkelig hjerteskjærende, så er det en liten gutt på 7-8 uker som hyler som en stukket gris pga vondt i magen! ;o( Han virkelig hylskriker! Og så blir han så inderlig fornærma fordi mamma og pappa ikke gjør noe for at han skal få det bedre... Enda mamma og pappa ville snudd kloden på hodet om det ville hjulpet lillegutt til å få det bedre.
Som om ikke magevondtet var nok, så har vi jo også hatt noen rekordvarme dager. Det har da medført at lille Didibert har vært SKRUBBSULTEN konstant! I hele går spiste han med ca 1 times mellomrom - slik man kan forvente på en økedag. På kvelden var mammas bryster så ømme (neida, vi får ennå ikke til denne amminga 100%) at vi kjørte i ham morsmelkserstatning. Han drakk hele 100 ml etter amminga - noe som tilsier at jeg likevel aldri ville kunne mettet ham så da var det like godt vi kjørte på med MME. Først etter det fikk vi kveldens første smil. Da var han blid i hele ti minutter før han igjen begynte å gråte....
Det er ikke enkelt å huske at disse små vesnene faktisk gråter av en grunn, og ikke for å irritere flettene av oss voksne. Når man går inn i 3 time med sutring, kun avbrytt av vill hylskriking, og poden fremdeles ikke vil annet enn å ligge inntil en og få hudkontakt - da er det ikke enkelt å bite i seg frustrasjonen og la være å kjefte! Når man, i løpet av en laaaang og varm dag, ikke har hatt mer tid for seg selv ennfem minutter på do, da er det ikke rart om man vil bite hodet av pappaen når han endelig kommer hjem fra jobb og forventer ferdig mat *knurr* Mammer blir jo slitne de også når småen ikke har det bra ;o(
Så dukker Bjørn Eidavågs lille vise opp i hodet mitt og får meg til å fokusere på der følelsene mine egentlig befinner seg; er det ingenting jeg kan gjøre for at han skal slippe dette?! Jeg er klar for å snu verden på hodet, be til alle guder, prøve alle kjerringråd og medisiner, ofre tid og penger - hvis det bare hjelper stakkars lille Didibert! Om noe kunne hjelpe ham så jeg slipper å tortureres av disse ville og smertefulle "jeg har vondt"-hylene, så skulle jeg gledelig gjort det. Så derfor går jeg her som kengumamma med en liten en på brystet (lenge leve bæreselen!), slenger frem puppen i tide og utide, betaler dyre fotsonetimer og bysser og vugger døgnet rundt! Alt for min lille Didibert!
Du har det så fælt eg har lyst å brøla!
Det e feigt at unga kan ha så vondt i magen.... ;-/
Hvis eg ber på mine kner,
Hvis eg love deg solskinn og strålande ver,
Hvis eg gir deg alt du vil ha
Vil du då bli gla, vil du då bli glad
Og hvis eg love og ver snill
Hvis du alltid får lov te å gjør som du vil
Hvis eg gir alt du vil ha
Vil det då bli bra
Nå har eg gjort alt det går an og gjør.
Håve e varmt og hjerta blør
Du skjemme meg ut eg e klar te å deala,
For du e kjent for å få folk te å smila.
Du har det så fælt eg har lyst å brøla
Det e feigt at unga kan bli så forkjøla
De to siste linjene her har stadig dukket opp i hodet mitt de siste par dagene. Ikke at lille Didibert har rukket å bli forkjøla i sitt korte liv. Men selvsagt måtte han finne på å få kolikk! :p Og er det noe som er virkelig hjerteskjærende, så er det en liten gutt på 7-8 uker som hyler som en stukket gris pga vondt i magen! ;o( Han virkelig hylskriker! Og så blir han så inderlig fornærma fordi mamma og pappa ikke gjør noe for at han skal få det bedre... Enda mamma og pappa ville snudd kloden på hodet om det ville hjulpet lillegutt til å få det bedre.
Som om ikke magevondtet var nok, så har vi jo også hatt noen rekordvarme dager. Det har da medført at lille Didibert har vært SKRUBBSULTEN konstant! I hele går spiste han med ca 1 times mellomrom - slik man kan forvente på en økedag. På kvelden var mammas bryster så ømme (neida, vi får ennå ikke til denne amminga 100%) at vi kjørte i ham morsmelkserstatning. Han drakk hele 100 ml etter amminga - noe som tilsier at jeg likevel aldri ville kunne mettet ham så da var det like godt vi kjørte på med MME. Først etter det fikk vi kveldens første smil. Da var han blid i hele ti minutter før han igjen begynte å gråte....
Det er ikke enkelt å huske at disse små vesnene faktisk gråter av en grunn, og ikke for å irritere flettene av oss voksne. Når man går inn i 3 time med sutring, kun avbrytt av vill hylskriking, og poden fremdeles ikke vil annet enn å ligge inntil en og få hudkontakt - da er det ikke enkelt å bite i seg frustrasjonen og la være å kjefte! Når man, i løpet av en laaaang og varm dag, ikke har hatt mer tid for seg selv ennfem minutter på do, da er det ikke rart om man vil bite hodet av pappaen når han endelig kommer hjem fra jobb og forventer ferdig mat *knurr* Mammer blir jo slitne de også når småen ikke har det bra ;o(
Så dukker Bjørn Eidavågs lille vise opp i hodet mitt og får meg til å fokusere på der følelsene mine egentlig befinner seg; er det ingenting jeg kan gjøre for at han skal slippe dette?! Jeg er klar for å snu verden på hodet, be til alle guder, prøve alle kjerringråd og medisiner, ofre tid og penger - hvis det bare hjelper stakkars lille Didibert! Om noe kunne hjelpe ham så jeg slipper å tortureres av disse ville og smertefulle "jeg har vondt"-hylene, så skulle jeg gledelig gjort det. Så derfor går jeg her som kengumamma med en liten en på brystet (lenge leve bæreselen!), slenger frem puppen i tide og utide, betaler dyre fotsonetimer og bysser og vugger døgnet rundt! Alt for min lille Didibert!
Du har det så fælt eg har lyst å brøla!
Det e feigt at unga kan ha så vondt i magen.... ;-/
Wednesday, May 03, 2006
Alle har et søskenbarn....
Jeg har en hel liten haug med søsken. Det innebærer at jeg også har et helt lite arsenal av tantebarn, som jo også er fettere og kusiner til Didibert. Foreldrene våre brukte en god del av vår oppvekst på å lære oss at søskene våre er de vi skal slite med resten av livet, så derfor kan det være lurt å ha et godt forhold til dem. Jeg vet ikke om de fikk til et godt søskensamhold da vi var barn, men nå når vi er voksne har det resultert i en svært sammensveiset gjeng. Noe som blant annet har resultert i at vi nå er bosatt i en radius på maks et kvarters kjøring fra hverandre :o)
Sånn til vanlig tenker jeg ikke så mye over mitt forhold til søskene mine og barna deres. Jeg har fulgt disse små barna fra de ble født, og enkelte ganger opplever jeg det som om de like gjerne kunne vært mine egne - de betyr jo uendelig mye for meg. Søskene mine er blitt mine beste venner. Det er dem jeg først forteller nyheter til, og det er dem jeg aller helst vil ha tilstede under store begivenheter i livet mitt. Så når lillesøsteren min ringer for å invitere meg med på shopping, eller storesøster min kommer og overnatter en helg, så er det helt som det skal være.
Ringvirkningen av at vi er så gode "bødder" er at våre barn også får et relativt sterkt bånd til hverandre. De første en inviterer i barneselskap til barna sine er fettere og kusiner. På familiemiddagene hjemme hos mormor og morfar (evt farmor og farfar) er de alltid sammen, og det er ikke sjelden at de også treffes på en hyttetur med tanter og onkler og rubbel og rake. Ene søsteren min er dagmamma for den andre, og broren min og søsteren min bor en snau kilometer fra hverandre, bror og søster jobber sammen.... Vi er med andre ord ganske tett oppi hverandres hverdager.
Som sagt så tenker jeg ikke alltid så mye over disse tingene. Det er for meg så naturlig og så hverdagslig at jeg ikke alltid tenker over hvor heldig jeg er som har såpass sterke familiebånd. Men av og til kommer det kommentarer fra andre mennesker som gjør det så klart for meg akkurat dette. For jeg er jo egentlig svineheldig! Og i dag var en av de dagene hvor nettopp en sånn kommentar falt.
I dag har nemlig Didibert og jeg vært i åpen barnehage sammen med min søster og min bror og fire fettere og kusiner. Og mens lille Didibert var omsvermet av søskenbarn som virkelig syns det var stas å ha "besøk" av "mini", så fikk mamma skravlet med søskene sine og kost med tantebarn. Og det var da en av de andre tilstedeværende mødrene sa med et sukk; "jeg har to søstre jeg, og vi bor i vidt forskjellige ender av landet. Skulle ønske vi bodde litt nærmer hverandre. Ikke minst for barnas del."
Jeg er heldig, jeg! :oD Jeg har en gjeng fantastiske søsken like innenfor rekkevidde! Vi finner selskap i hverandre stadig vekk, og har stor glede av å tilbringe tid sammen. Og ikke nok med det - Didibert har et helt spekter av søskenbarn like i nærheten. Er vi like flinke i fremtiden til å holde sammen vil han sannsynligvis også ha stor glede av dem fremover!
Sånn til vanlig tenker jeg ikke så mye over mitt forhold til søskene mine og barna deres. Jeg har fulgt disse små barna fra de ble født, og enkelte ganger opplever jeg det som om de like gjerne kunne vært mine egne - de betyr jo uendelig mye for meg. Søskene mine er blitt mine beste venner. Det er dem jeg først forteller nyheter til, og det er dem jeg aller helst vil ha tilstede under store begivenheter i livet mitt. Så når lillesøsteren min ringer for å invitere meg med på shopping, eller storesøster min kommer og overnatter en helg, så er det helt som det skal være.
Ringvirkningen av at vi er så gode "bødder" er at våre barn også får et relativt sterkt bånd til hverandre. De første en inviterer i barneselskap til barna sine er fettere og kusiner. På familiemiddagene hjemme hos mormor og morfar (evt farmor og farfar) er de alltid sammen, og det er ikke sjelden at de også treffes på en hyttetur med tanter og onkler og rubbel og rake. Ene søsteren min er dagmamma for den andre, og broren min og søsteren min bor en snau kilometer fra hverandre, bror og søster jobber sammen.... Vi er med andre ord ganske tett oppi hverandres hverdager.
Som sagt så tenker jeg ikke alltid så mye over disse tingene. Det er for meg så naturlig og så hverdagslig at jeg ikke alltid tenker over hvor heldig jeg er som har såpass sterke familiebånd. Men av og til kommer det kommentarer fra andre mennesker som gjør det så klart for meg akkurat dette. For jeg er jo egentlig svineheldig! Og i dag var en av de dagene hvor nettopp en sånn kommentar falt.
I dag har nemlig Didibert og jeg vært i åpen barnehage sammen med min søster og min bror og fire fettere og kusiner. Og mens lille Didibert var omsvermet av søskenbarn som virkelig syns det var stas å ha "besøk" av "mini", så fikk mamma skravlet med søskene sine og kost med tantebarn. Og det var da en av de andre tilstedeværende mødrene sa med et sukk; "jeg har to søstre jeg, og vi bor i vidt forskjellige ender av landet. Skulle ønske vi bodde litt nærmer hverandre. Ikke minst for barnas del."
Jeg er heldig, jeg! :oD Jeg har en gjeng fantastiske søsken like innenfor rekkevidde! Vi finner selskap i hverandre stadig vekk, og har stor glede av å tilbringe tid sammen. Og ikke nok med det - Didibert har et helt spekter av søskenbarn like i nærheten. Er vi like flinke i fremtiden til å holde sammen vil han sannsynligvis også ha stor glede av dem fremover!
Monday, May 01, 2006
Livets underfundige måter...
Det er rart hvor engasjert man kan bli i andre menneskers skjebne. En kan sitte uberørt og se nyhetene med sjokkerende historier fra nord og sør, men når et menneske en treffer på nett opplever noe trist, gøy, fælt eller fantastisk - da hopper man i stolen og lever med det mennesket man i prinsippet knapt kjenner....
For halvannet-to år siden år siden "traff" jeg 3 fantastiske kvinner inne på en side for mennesker som prøver å bli gravide. Det gikk overraskende kort tid før jeg fant tonen med disse kvinnene, og i ettertid viste det seg at vi alle hadde omtrent samme yrkesutdanning, var stort sett i samme livsfase (selvsagt - man er gjerne det når man først begynner å tenke på å få barn) og hadde en ganske like barnslig humor. Disse kvinnene ble raskt en del av mitt daglige liv og det gikk sjelden lang tid mellom hver gang vi snakket på nett. Det gikk heller ikke lang tid før vi fant ut at vi skulle treffes IRL. Det viste seg også at disse kvinnene var like flotte i virkeligheten som de var på nett, og plutselig hadde jeg funnet meg en "støttegruppe" i den perioden med baby-prøvelaging som vi befant oss i.
Vi hadde store planer om å bli gravide sammen, og var sikre på at med vårt gode humør og flotte evne til å oppmuntre hverandre så skulle dette gå bra. Så ble den første i gjengen gravid. Alle jublet og var kjempeglade på hennes vegner! Dette skulle bli bra - nå var det bare å følge på her. Samtidig fikk en av de andre beskjed om at det muligens ville være vanskeligere for henne enn andre å bli gravid. Idyllen slo litt sprekker. Kanskje ting ikke skulle gli så glatt på skinner som vi hadde tenkt? Vi var jo ikke nye i gamet og visste at barnelaging ofte kan ta tid. Vi hadde vel alle prøvd i nærmere ett år da vi først traff hverandre og visste mer om SA, MA, EXU, EL og TR enn de fleste andre... Likevel var det vanskelig å holde sammen da virkeligheten traff oss i hodet. Men vi klarte det. Og ikke mer enn tre måneder etter førstemann testet jeg positivt! :oD Jubelen stod i taket og plutselig var vi to på hver side. Iallefall i en uke. For ganske nøyaktig èn uke etter min positive test tikket meldingen "jeg har testa positivt!" inn på mobilen min. Tredjemann hadde fanget storken og det ble både tårer og snørr og jubel gjennom telefonrøret den dagen :D Så var det bare en igjen da... Og tida gikk. Utredning ble (endelig!) gjennomført, og det viste seg at det var vansker i vente. Den fjerde måtte nemlig ha hjelp fra fagfolk til å få gjort unna babylaginga.Vi hadde vel alle vært i situasjonen hvor vi hadde tenkt tanken på prøverør, så vi støttet opp så godt vi kunne. For denne kvinnen føltes det imidlertid enklere å logge seg litt av, gjennoppta livet sitt og la babylagingen få en birolle i en periode. Dermed ble kontakten litt mer sporadisk fra den kanten. Vi andre tre holdt kontakt jevnlig, med voksende mager og svangerskapssymptomer. Og også etter fødselen har disse to kvinnene vært mitt eget personlige støttenettverk på nett! Det er greit å ha to stykker til å hente en litt ned igjen når bakkekontakten forsvinner og en begynner å tvile på sin egen mentale helse *ler* Er litt for lett å gå seg vill i ammetåka, gitt...
Så...i dag logget plutselig fjerdemann på nett igjen. Det varte ikke lenge før skravla gikk - jeg har tenkt masse på vedkommende de siste dagene så det var deilig å få snakket litt med henne. Ikke lenge inn i samtalen forteller hun at fryseforsøket de skulle igang med er avlyst. Sånt skjer jo - det er ikke alltid at kroppen samarbeider eller at laboratoriet klarer jobben. Likevel ante jeg ugler i mosen. Og ganske riktig: dama er gravid!!! På egen hånd :oD Og i samme øyeblikk kjenner jeg hårene reise seg fra nakken og nedover armene. I øynene lurer tårene og jeg kjenner brystet snøre seg... Det er en fantastisk opplevelse!
Jeg er så uendelig glad på jentas vegner! Jeg har unnet henne dette så lenge og håpet for hennes del at denne dagen skulle komme. Derfor blir det hele så nært og godt, også for meg. Jeg er så glad at jeg nesten svever! Tenk - alle disse kvinnene jeg først fikk bekjentskap med på nett har endelig klart det som i første omgang trakk våre livsstier i samme retning. Om et års tid kan vi oppfylle løftet vi gav hverandre for halvannet år siden - vi kan gå på trilletur sammen i solskinnet med hver vår vogn! :oD
Samtidig går tankene mine til alle disse andre fantastiske kvinnene jeg har møtt gjennom min egen trasige vei mot mammatilværelsen. Veldig mange av dem er nå også på vei dit. Mange skjebner som jeg har fulgt gjennom år. Men mange er dessverre ikke kommet av flekken. Ennå. og jeg lever med dem gjennom håp, nederlag, sorg og atter nytt håp.
Livet har en rar måte å bringe mennesker som trenger hverandre sammen. Og noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en stork....
For halvannet-to år siden år siden "traff" jeg 3 fantastiske kvinner inne på en side for mennesker som prøver å bli gravide. Det gikk overraskende kort tid før jeg fant tonen med disse kvinnene, og i ettertid viste det seg at vi alle hadde omtrent samme yrkesutdanning, var stort sett i samme livsfase (selvsagt - man er gjerne det når man først begynner å tenke på å få barn) og hadde en ganske like barnslig humor. Disse kvinnene ble raskt en del av mitt daglige liv og det gikk sjelden lang tid mellom hver gang vi snakket på nett. Det gikk heller ikke lang tid før vi fant ut at vi skulle treffes IRL. Det viste seg også at disse kvinnene var like flotte i virkeligheten som de var på nett, og plutselig hadde jeg funnet meg en "støttegruppe" i den perioden med baby-prøvelaging som vi befant oss i.
Vi hadde store planer om å bli gravide sammen, og var sikre på at med vårt gode humør og flotte evne til å oppmuntre hverandre så skulle dette gå bra. Så ble den første i gjengen gravid. Alle jublet og var kjempeglade på hennes vegner! Dette skulle bli bra - nå var det bare å følge på her. Samtidig fikk en av de andre beskjed om at det muligens ville være vanskeligere for henne enn andre å bli gravid. Idyllen slo litt sprekker. Kanskje ting ikke skulle gli så glatt på skinner som vi hadde tenkt? Vi var jo ikke nye i gamet og visste at barnelaging ofte kan ta tid. Vi hadde vel alle prøvd i nærmere ett år da vi først traff hverandre og visste mer om SA, MA, EXU, EL og TR enn de fleste andre... Likevel var det vanskelig å holde sammen da virkeligheten traff oss i hodet. Men vi klarte det. Og ikke mer enn tre måneder etter førstemann testet jeg positivt! :oD Jubelen stod i taket og plutselig var vi to på hver side. Iallefall i en uke. For ganske nøyaktig èn uke etter min positive test tikket meldingen "jeg har testa positivt!" inn på mobilen min. Tredjemann hadde fanget storken og det ble både tårer og snørr og jubel gjennom telefonrøret den dagen :D Så var det bare en igjen da... Og tida gikk. Utredning ble (endelig!) gjennomført, og det viste seg at det var vansker i vente. Den fjerde måtte nemlig ha hjelp fra fagfolk til å få gjort unna babylaginga.Vi hadde vel alle vært i situasjonen hvor vi hadde tenkt tanken på prøverør, så vi støttet opp så godt vi kunne. For denne kvinnen føltes det imidlertid enklere å logge seg litt av, gjennoppta livet sitt og la babylagingen få en birolle i en periode. Dermed ble kontakten litt mer sporadisk fra den kanten. Vi andre tre holdt kontakt jevnlig, med voksende mager og svangerskapssymptomer. Og også etter fødselen har disse to kvinnene vært mitt eget personlige støttenettverk på nett! Det er greit å ha to stykker til å hente en litt ned igjen når bakkekontakten forsvinner og en begynner å tvile på sin egen mentale helse *ler* Er litt for lett å gå seg vill i ammetåka, gitt...
Så...i dag logget plutselig fjerdemann på nett igjen. Det varte ikke lenge før skravla gikk - jeg har tenkt masse på vedkommende de siste dagene så det var deilig å få snakket litt med henne. Ikke lenge inn i samtalen forteller hun at fryseforsøket de skulle igang med er avlyst. Sånt skjer jo - det er ikke alltid at kroppen samarbeider eller at laboratoriet klarer jobben. Likevel ante jeg ugler i mosen. Og ganske riktig: dama er gravid!!! På egen hånd :oD Og i samme øyeblikk kjenner jeg hårene reise seg fra nakken og nedover armene. I øynene lurer tårene og jeg kjenner brystet snøre seg... Det er en fantastisk opplevelse!
Jeg er så uendelig glad på jentas vegner! Jeg har unnet henne dette så lenge og håpet for hennes del at denne dagen skulle komme. Derfor blir det hele så nært og godt, også for meg. Jeg er så glad at jeg nesten svever! Tenk - alle disse kvinnene jeg først fikk bekjentskap med på nett har endelig klart det som i første omgang trakk våre livsstier i samme retning. Om et års tid kan vi oppfylle løftet vi gav hverandre for halvannet år siden - vi kan gå på trilletur sammen i solskinnet med hver vår vogn! :oD
Samtidig går tankene mine til alle disse andre fantastiske kvinnene jeg har møtt gjennom min egen trasige vei mot mammatilværelsen. Veldig mange av dem er nå også på vei dit. Mange skjebner som jeg har fulgt gjennom år. Men mange er dessverre ikke kommet av flekken. Ennå. og jeg lever med dem gjennom håp, nederlag, sorg og atter nytt håp.
Livet har en rar måte å bringe mennesker som trenger hverandre sammen. Og noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en stork....
Subscribe to:
Posts (Atom)