Alt du vil ha

Bjørn Eidsvåg har en sang som heter "Alt du vil ha". Den blir ofte misforstått dithen at den er en kjærlighetssang, og på et vis er den vel det. Men den omhandler ikke kjærlighet mellom to voksne mennesker. Neida, den handler om en fars frustrasjon når barnet hans er sykt og har det vondt :o)

Hvis eg ber på mine kner,
Hvis eg love deg solskinn og strålande ver,
Hvis eg gir deg alt du vil ha
Vil du då bli gla, vil du då bli glad
Og hvis eg love og ver snill
Hvis du alltid får lov te å gjør som du vil
Hvis eg gir alt du vil ha
Vil det då bli bra

Nå har eg gjort alt det går an og gjør.
Håve e varmt og hjerta blør
Du skjemme meg ut eg e klar te å deala,
For du e kjent for å få folk te å smila.
Du har det så fælt eg har lyst å brøla
Det e feigt at unga kan bli så forkjøla

De to siste linjene her har stadig dukket opp i hodet mitt de siste par dagene. Ikke at lille Didibert har rukket å bli forkjøla i sitt korte liv. Men selvsagt måtte han finne på å få kolikk! :p Og er det noe som er virkelig hjerteskjærende, så er det en liten gutt på 7-8 uker som hyler som en stukket gris pga vondt i magen! ;o( Han virkelig hylskriker! Og så blir han så inderlig fornærma fordi mamma og pappa ikke gjør noe for at han skal få det bedre... Enda mamma og pappa ville snudd kloden på hodet om det ville hjulpet lillegutt til å få det bedre.

Som om ikke magevondtet var nok, så har vi jo også hatt noen rekordvarme dager. Det har da medført at lille Didibert har vært SKRUBBSULTEN konstant! I hele går spiste han med ca 1 times mellomrom - slik man kan forvente på en økedag. På kvelden var mammas bryster så ømme (neida, vi får ennå ikke til denne amminga 100%) at vi kjørte i ham morsmelkserstatning. Han drakk hele 100 ml etter amminga - noe som tilsier at jeg likevel aldri ville kunne mettet ham så da var det like godt vi kjørte på med MME. Først etter det fikk vi kveldens første smil. Da var han blid i hele ti minutter før han igjen begynte å gråte....

Det er ikke enkelt å huske at disse små vesnene faktisk gråter av en grunn, og ikke for å irritere flettene av oss voksne. Når man går inn i 3 time med sutring, kun avbrytt av vill hylskriking, og poden fremdeles ikke vil annet enn å ligge inntil en og få hudkontakt - da er det ikke enkelt å bite i seg frustrasjonen og la være å kjefte! Når man, i løpet av en laaaang og varm dag, ikke har hatt mer tid for seg selv ennfem minutter på do, da er det ikke rart om man vil bite hodet av pappaen når han endelig kommer hjem fra jobb og forventer ferdig mat *knurr* Mammer blir jo slitne de også når småen ikke har det bra ;o(

Så dukker Bjørn Eidavågs lille vise opp i hodet mitt og får meg til å fokusere på der følelsene mine egentlig befinner seg; er det ingenting jeg kan gjøre for at han skal slippe dette?! Jeg er klar for å snu verden på hodet, be til alle guder, prøve alle kjerringråd og medisiner, ofre tid og penger - hvis det bare hjelper stakkars lille Didibert! Om noe kunne hjelpe ham så jeg slipper å tortureres av disse ville og smertefulle "jeg har vondt"-hylene, så skulle jeg gledelig gjort det. Så derfor går jeg her som kengumamma med en liten en på brystet (lenge leve bæreselen!), slenger frem puppen i tide og utide, betaler dyre fotsonetimer og bysser og vugger døgnet rundt! Alt for min lille Didibert!

Du har det så fælt eg har lyst å brøla!
Det e feigt at unga kan ha så vondt i magen.... ;-/