En ny verden

Det er helt fantastisk å se hvordan Didibert gradvis oppdager den verdenen han er født inn i. Han blir mer og mer bevisst verden rundt seg og spanderer flere og flere smil på både mamma og andre rare mennesker.

Her en dag oppdaget han føttene sine! Han lå i fanget mitt, støttet til lårene mine (jeg satt med knærne opp) og med føttene nesten oppi ansiktet mitt. Og som vanlig så tittet han litt på de underlige hendene sine, og forsøkte å putte dem i munnen (hvilket han ikke alltid suksessfullt klarer, hehe - ofte havner de like ved munnen, på nesen eller - klask - i hodet! ;oD). Samtidig tittet han ofte på meg og smilte strålende. Og det var i den forbindelsen at han plutselig oppdaget de rare tingene som lå og viftet like ved haka mi. "Hm! Hva er dette, tro?" Han kikket forundret på dem. "Oj! De rører på seg!! Kult!", han stirret storøyd på dem i flere minutter mens han viftet iherdig med tærne, "Jøss! Når jeg gjør sånn, så beveger de på seg! Dette er jo helt fantastisk!" Han studerte dem i enda noen øyeblikk før han vendte blikket mot meg igjen og gav meg enda ett av disse hjerteknusende smilene sine :oD

Det må være utrolig spennende å komme til en helt ny verden med så fantastisk mye rart som skal oppleves, utprøves og læres! Og den som kunne vært flue på veggen inne i et barnhode hadde nok hatt mange morsomme dager ;o)