Bare sånn i lys av de to siste innlegga her: det går bedre i heimen her altså ;o) Vi har klart å snakke litt sammen, le litt av ting og tang (mye takket være vår eldste snakkesalige som kommer med de herligste fraser om dagen *glis*) og sette litt ord på irritasjonsmomenter. Nå er førsteprioritet å få barna friske (igjen), så skal vi til med litt harde kår på begge to og forsøke å få dem bleieavvente, spisende og, ikke minst, sovende. Så kanskje får vi tid til hverandre igjen...? *krysse fingrer* Vi har uansett håp om kanskje å få barnevakt en kveld i romjula slik at vi kan gå på date! :o)
Ordner seg alltid - iallefall når mor bare får litt input og energi på andre områder enn det moderlige *kremt* (jeg er iallefall oppegående nok til å skjønne at alle saker har to sider - selv om det kanskje ikke alltid kommer til uttrykk i denne ensidige bloggen her...)
Takk for alle bekymrede tanker og fine kommentarer her! *gruppeklem*
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
3 comments:
Godt å høre at dere har snakket litt! Syns lista di var konkret og grei, og selv om han ikke har fått lese den, kan den jo brukes til en konstruktiv debatt. Hvis han har lignende punkter kan dere jo sette dere ned og finne ut et par punkter dere kan jobbe med hver for dere. Lag realistiske mål, sett opp en plan på kjøleskapet og prøv å lag små endringer. Av og til er det ikke så mye som skal til! :-)
Den største fella er vel at man sier 'du gjør alltid' eller 'du gjør aldri'. Da går man i vranglås... Går an å vinkle det 'jeg føler meg...' hvis man skal ta opp et punkt. Lurt triks! ;-)
Ønsker dere ei rolig førjulstid!
Takk, soff! *klemme* Du har selvsagt helt rett i at man bør vinkle ting fra en mer personlig side og si hvordan ting får en til å føle og ikke anklage. Jeg, som bruker min arbeidstid til å lære barn akkurat dette, burde jo av alle klare å huske sånt *ler* Men når man er sliten og frustrert er det lett å gå i alle verdens feller... Takk for at du minner meg på dette!
Akkurat for øyeblikket kjennes ting litt lettere ut, og jeg ser ikke så mørkt på ting som jeg gjrde for bare ei lita stund siden. Regner med vi er over det verste nå når småen begynner å bli eldre og - forhåpentligvis snart - ikke lenger er så avhengig av meg. Da får mannen også ta sin tørn med det lille, hissige stabeistet slik at jeg får litt pustetid *s*
Klart det er vanskelig å huske. Vi går jo i samme fella gang på gang alle sammen, ikke sant? *knegg* Vi har hatt noen runder her også, og samtaleterapi er utrolig kjekt sånn. Vi fikk flere tips som vi fortsatt bruker, og nå brukes tipsene nærmest humoristisk hvis det dukker opp skjær i sjøen:
"Du husker vel hva terapidama sa? Man skal si sånn og sånn..." Dermed er isen brutt og det blir en konstruktiv diskusjon i stedet.
Misforstå meg rett - jeg tror jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Følelsen av å bli tatt for gitt, være tygd, utspytta og tygd igjen - hvor ble det av MEG? Og hva med OSS? Er det historie?
Godt å lese at du føler deg bedre. Man kan jo bli rimelig melankolsk og sentimental på denne tida av året også.
Tenker på deg selv om jeg ikke skriver så ofte her inne! :-)
Post a Comment