Sommerferie og nye prosjekter.

Helt plutselig - før jeg egentlig var helt klar for det - kom sommerferien over meg. Kanskje det er mangelen på fint vær som ikke har fått meg til å innse at sommeren faktisk var her allerede? Fakta er iallefall at jeg reiser på ferie om ei uke og ikke er verken mentalt eller praktisk sett forberedt på det. Blir nok innkjøp av diverse solkrem, apotekvarer og krimskrams denne uka.

Sammen med sommerferien kommer selvsagt de obligatoriske sommeravslutningene. I mine jobber betyr det også de obligatoriske avkjedene med folk som ikke fortsetter. Og avskjed med barn og for gamle unge som jeg ikke skal jobbe med til høsten igjen. Sommeren blir sånn sett ofte en avslutning for min del - avslutning av prosjekter jeg på et vis e fedig med, avslutning av samarbeid jeg har satt pris på og avslutning av bekjentskaper jeg har fått i løpet av året. Kanskje er det derfor sommeren kom så bardust på meg denne gangen? Fordi jeg slett ikke føler jeg har avsluttet alt?!

Iallefall så avsluttet vi arbeidsåret med dunder og brak i går. Og ei ekkel flaske vin. (Bohéme - billig og klein rødvin som jeg på ingen måte vil anbefale...) Det begynte som rebusløp og ble avsluttet med teambuilding, grillings og show og noe i glassene (hos noen av oss). De tidligere rebusløpene på denne arbeidsplassen har det gått gjetord om i årevis, så det var på tide alle vi "nyansatte" (jeg har nå vært ansatt der i rundt 7 år, men det er jo ingenting imot de eldste som sikkert har vært i minst 20...) fikk være med å skape våre egne felles minner. Teambuilding har jeg faktisk aldri vært med på før, så det var en utrolig kjekk opplevelse. Det var Hardanger opplevelse som stod for opplegget, og dem kan jeg - i motsetning til vinen - trygt anbefale. Veldig hyggelige folk og utrolig flinke! (De reiser forøvrig litt rundt i landet, så en trenger ikke være bergenser for å oppleve dem;) ) Høydepunktet - og nedturen - for meg var kanskje å få prøve å skyte med pil og bue. Det er noe jeg alltid har hatt lyst til å prøve, og jeg hadde superhøye forventninger til meg selv.... Vel....jeg imponerte vel knapt en eneste en. Iallefall ikke i første runde. Men jeg fremviste muligens det beste forbedringspotensialet da jeg i andre runde traff nest best av alle på laget mitt. Plutselig fattet jeg hvordan det skulle gjøres og da var det enklere. Jeg må kanskje legge til at jeg egentlig er en ganske ok skytter, men da med våpen av litt annet slag (pistol, stort sett).

Forøvrig så klarte jeg faktisk å synge "offentlig" i går! *dåne bare med tanken* Et par cider og lang tankeprosess i forkant (uavhengig av gårsdagens sang) for å overvinne dette hinderet hos meg selv ("klumpen" i halsen kjennes bittelitt mindre ut....), må nok ta æren. Jeg dødde ikke! Og det var ingen som i ettertid kom og sa at jeg hadde sunget helt ut av skalaen.... Foreløpig iallefall....

En av mine kolleger - en av de "eldste" må en kanskje legge til - brukte slutten av kvelden til å beklage seg over at det er så rart med kollegiet vårt for på alle samlinger er kvelden over som ved et trylleslag. Nøyaktig kl 01.00 forsvant over 90% av festdeltakerne, og en håndfull satt igjen. Jeg har stort sett vært gravid/ammende på de siste festlighetene, i tillegg til at jeg bor litt mindre sentralt til enn alle andre, og har derfor alltid vært blant de som forsvinner. Ikke hadde jeg med meg alkohol heller de første årene, for det gikk ikke mange ukene før jeg oppdaget pietismen som i de dager rådet veldig på arbeidsplassen. Det har vært mye utskiftning i kollegiet de siste årene, noe som har brakt nye trender inn. Iallefall så snakket han om andre, tilsvarende arbeidssteder, og hvordan de fikk det sosiale så mye bedre til der enn hos oss. Jeg er egentlig ganske enig. Men samtidig så ser jeg klare fordeler i å ikke ha så tette bånd til dem jeg jobber med. En av fordelene er at man slipper altfor mange av disse pinlige "julebordsepisodene" hvor fyll og for løse skjortesnipper blir til pinlige arbeidsdager i årevis. I tillegg er jo jeg en person som generelt sett liker å ha folk litt på avstand, så et sånt "vi er sosiale til kun en viss grad" passer meg perfekt, hehe... Og så klarer jeg bedre å jobbe sammen med, og like, mennesker som ikke bruker personalfestene til å sitte å lire ut av seg personlige kriser i fylla... (så får vi heller se hvilken reaksjon min "offentlige" synging medfører når arbeidsdagene igjen melder seg *kneggler*)

Det rareste med å avslutte årets jobbing er kanskje at jeg vet at til høsten blir ukene mine en smule annerledes. Ikke bare får jeg endel nye oppgaver på jobb, jeg får også kortere arbeidsuker :o) Jeg har nemlig valgt å gå ned i stilling neste år, og være hjemmeværende husmor én dag i uka. Det blir spennende og forhåpentligvis deilig! Jeg har ikke planer om å få snudd verden på den ene dagen i uka, men håper jeg kan få unnagjort husarbeidet (som har lidd lenge nok - for øyeblikket ser huset ut som et takras), ha ungene hjemme når det passer, få unnagjort fikse-klær-haugen og fotoalbum-prosjektene, og iallefall få lagt meg til en "handle inn for uka"-rutine. Det blir spennende å se hvor mye jeg rekker over. Den viktigste grunnen til å være mer hjemme er kanskje ønsket om å ha mer overskudd til ungene, og ha mulighet til å følge opp deres helsemessige tilstand utenom arbeidstidene.... Hvis høsten blir som i fjor, så er det vel lite annet jeg rekker på de frie tirsdagene.

Forhåpentligvis vil jeg også rekke å pleie endel sosial omgang når jeg får litt mer tid. Ikke bare pr nett, men også IRL. Kanskje rekker jeg å gå tur? Besøke andre mennesker? Sette av tid til å gjøre det jeg har lyst til? Må innrømme at jeg gleder meg litt til den dagen "fri" i uka.

I ett annet blogginnlegg nevnte jeg at jeg hadde blitt kjent med ei på jobb som skriver bøker. Hun har tatt meg litt under vingen, tror jeg, i tillegg til at vi nok begge kjenner at vi har god kjemi. Og nå spør hun meg stadig vekk om jeg har tenkt mer på å skrive selv. Det inspirer meg! Og her om dagen kom jeg opp med en spennende idè som jeg kjenner er veldig riktig for meg å forfølge :o) Så kanskje jeg har enda ett prosjekt å fylle "fridagen" min med, hehe... Det blir spennende å se om jeg klarer å få noe ut av idèen min. Mitt nye bekjentskap skal iallefall få lov til å inspirere meg videre - flinke, flinke damen!

Nå er det iallefall først en lang og god sommer i vente. Jeg gleder meg! Jeg gleder meg til lange, fine dager sammen med familien min, opplevelser som gutta kan bære med seg videre, varme, bading og gode dager hvor vi bare er!

Ha en god sommer alle sammen!