Vann-is

Jeg tror vann-isens medisinske egenskaper er sterkt undervurderte. Nemlig. For ved minst to anledninger har vann-is, i den enkle form av frosset saft-og-vann, reddet oss fra å ende opp på legevakt eller forlenget sykehusinnleggelse.

Man sier jo at dersom barn har halsvondt skal man fore dem med is. Det er for å kjøle ned betennelses-svie i halsen og dermed øke sjansen for at de orker å ta til seg annen føde. Vi har ikke brukt vann-is til dette, men derimot som væske-påfyll hos barn som ikke orker drikke.

Når man ligger, slapp som et slips, på sofaen på 4 døgn og ikke orker å drikke uten å spy opp igjen, så kan vann-is faktisk være fristende likevel :oD Og når man har vann-isen godt plassert i mageregionen orker kanskje kroppen å gjøre noe med disse uhumskhetene som prøver å angripe dem. Når minstemann var syk med omgangssjuke litt tidligere i år var det nettopp vann-isen som reddet oss.

Og når man ligger på sykehus med pustevansker på 7 døgnet og væske ikke er spennende, så er det ikke umulig at nettopp is - i hvilken som helst form - er det som frister (i tillegg til en tur ut av det gøsjegule, firkantede soverommet) en liten pode. Is er godt! Og - vips - så har kroppen fått litt væske og orker å kjempe igjen. Smart, ikke sant?

Så her er fryseren alltid fyllt opp av dette fantastiske legemiddelet IS. Isbilen har fast stopp ved innkjørselen vår, og vi har alltid plass i frysen til en boks eller to ;D Is er ikke klassifisert som snop her i huset, så den kan spises når som helst, hvor som helst og i så mange mengder man bare ønsker.

Nett som noen spiser kamferdrops, altså ;o)