Klippekort

Jeg er, som jeg har nevnt utallige ganger før på utallige steder, veldig heldig å ha en fastlege som er flink til å se sin egen begrensning og sende oss videre når det er noe. Fredagens legetime var intet unntak. Etter et blikk på Tassen, en omgang lytting og en ny crp, tok hun avgjørelsen om at hun ikke likte noe særlig den hosten han har hatt - og sendte oss rett inn på barneavdelingen for innhalasjoner! Jeg takket og bukket, rett og slett, for å ha en så liten tass som hoster til han spyr slim er ikke noe særlig...

På barneavdelingen ble vi tatt godt i mot, og etter kun kort tid fikk vi tildelt rom og plastrør til å blåse adrenalin og ventolin over lillegutt. Så der var vi da. Fredag til søndag. På et rom med gysjegule vegger og tak, og ingenting spennende på tv...

Søndag var Tassen bedre, og legen mente jeg kunne reise hjem hvis vi ville. I tillegg delte han rundåndet ut astmamedisiner, både forebyggende og anfallsmedisin til tross for at det ikke har beviselig effekt på så små barn, og lovet oss oppfølging på poliklinikken. Jeg takket ja til hjemreise, ikke minst på grunn av Poden som jo ikke ville komme på besøk - sitt eget sykehusopphold friskt i minnet, på betingelse av at jeg hadde fri returrett dersom han ikke var bedre likevel.

Og retur ble det. Etter en ok natt med bare litt hosting, våknet han opp med skikkelig astmatisk pust - kort og hvesete - og sydde slim i mengder :( Så jeg pakket snippveskene og reiste inn igjen. Og ble tatt imot med et "ja, jeg ventet egentlig på dere...." Hehe, fine sykepleieren - kunne hun ikke satt foten ned før vi reiste da?! Vi fikk iallefall nytt rom (ett med hvote vegger denne gangen), masse hjelp og oppfølging.

En ting er iallefall sikkert: det jobber mange fantastiske mennesker på barneavdelingen her!! Utrolig mange flotte mennesker som elsker jobben sin og gir masse til oss som dessverre ender opp der.

En annen ting som er sikkert og visst er at leger ofte har motstridende syn på ting *ler* I ettertid har ikke mindre enn to leger fortalt meg at de aldri hadde satt et så lite barn på astmamedisin. Men gjort er gjort, og vi skal fortsette med det frem til oppfølging på poliklinikk i desember.

Det ble tilsammen 4 døgn på sjukehus for lille guttetassen min. Tre døgn lenger enn broren hadde da han var like gammel og feilaktig ble operert for brokk *s* Så vi begynner å få fartstid på sjuklehus som foreldre. Og det er kanskje litt spesielt å bli gjenkjent av pleiere og leger fra gang til gang. Men det er kanskej også like godt å venne seg til det først som sist - med to kronisk syke barn er jo faren stor for at vi kommer til å tilbringe mer tid der inne ;)

Enn så lenge er vi hjemme igjen med to friske barn ;)