Over skyene er himlen alltid blå.

Noen dager er av et slikt kaliber at man må gjemme dem dypt inne i hjertet sitt. Fine dager. Et kjært minne man kan hente ut og glede seg over når mørket har krøpet over jorden og livet er stritt og vanskelig. I dag er en slik dager.

Etter storm kommer solskinn, sies det, og for mitt vedkommende er dagen i dag et bevis på nettopp dette. Etter fire strie uker med syke barn, lite søvn og mye bekymring har jeg i dag hatt en solskinnsdag. Ikke bare var natta god og fredelig, men dagen i dag har fulgt opp som en drømmedag - til tross for at Poden har vært i elendig humør og hylt verre enn pesten.

I dag har nemlig Tassen smilt! :D Hele dagen! Han har vært så blid og god at jeg igjen klarer å huske hvorfor alt dette faktisk er verdt å gå gjennom. Dager med sår gråt og sinte, fektende armer er visket ut som med et trylleslag. Vonde tanker om egen inkompetenthet og dårlige mammagener er borte i samme sekund jeg atter en gang klarer å lure et strålende smil til å bre seg over det uskyldsrene babyansiktet, og solen skinner helt inn i hjertet mitt. Slapp og ynkelig baby, eller stiv og hylende som han også har vært innimellom, er byttet ut med en varm og myk liten klump som hikster begeistret slik at man bare venter at han skal slå til med en trillende latter i neste nu. Hjertet mitt hopper av ren lykke når jeg stirrer ned i glitrende øyne og bollekinn med smilehull :oD

Noen ganger er det vanskelig å skimte solen gjennom regntunge skyer. Men det er såvisst ikke sant at den ikke er der likevel. Den er bare vanskelig å få øye på av og til...