I høst en gang bestemte min kjære seg for at tiden var kommet for å kvitte seg med den gamle mopeden han har hatt stående i garasjen i noen år. Grunnen var ikke bare at den stort sett har stått stille de siste årene, det skyldtes også innkjøpet av en større kjøredoning som er langt mer interessant enn en snart vetrangammel moped innkjøpt av mer sentimentale enn praktiske årsaker. Iallefall ble det satt inn annonser hist og her, og flere interesserte meldte seg. En fyr virket spesielt interessert, og lot ikke en eneste sjanse gå fra seg til å ringe og høre om ikke salget var iorden snart. Min kjære var litt tilbakeholden fordi han ikke fikk den prisen han ville + at fyren i utgangspunktet virker litt veeeel slitsom og overivrig. Dessverre ville skjebnen det slik at andre intresserte trakk seg, og vi satt igjen med et alternativ - den slitsomme mannen.
Da kjøperen fikk vite at han fikk tilslag på kjøpet var det ikke måte på hvor lykkelig han var. Han ringte i ett sett og ville vite når han kunne overta, og det kom fort opp at han ikke hadde mulighet til å komme og hente mopeden - min kjære måtte være grei og levere den et sted som var lettere fremkommelig for ham. Jeg steilet litt ved forslaget, men tenkte med glede på hvor mye større garasjen ble når noe av "rotet" forsvant og fant meg dermed stilltiende i at min kjøre skulle gå gjennom ekstra bry for å bli kvitt skrapet. Det ble endel om og men, men dagen for overtakelsen opprant og det var først da det gikk opp for meg at min altfor snille mann hadde tilbudt seg å kjøre dritten hjem til kjøper - en noe usedvanlig løsning. Det hele var en fin helgedag i vasken for vår del, og jeg må innrømme å ikke være helt fornøyd med det. Syns til og med å huske at jeg ymtet frempå med at han burde legge på prisen for kjøringen...
Da min mann kom hjem hadde han ikke lagt på prisen, men snarere gitt et lite avslag pga noen lys som visst ikke helt levde opp til forventningene. Jeg sukket litt oppgitt, men holdt inne med kritikk av elendige kjøpere som ikke kan hente varene selv. Hadde jeg bare ant at dette kun var begynnelsen av saligheta...
Ikke mange dagene gikk før kjøper ringte og klagde. Han hadde skrudd fra hverandre mopeddritten og funnet ditt og datt galt. "Synd", sa jeg - han ønsket kjøpet av mopeden usett, fikk prøvekjøre den før kjøpet ble avsluttet og fikk opptil flere muligheter til å trekke seg før det var opp og avgjort. Min mann var i første omgang passelig avvisende og jattet litt med samtidig som han var steil på at gjort er gjort og kjøpt er kjøpt. Det var helt til dustekjøperen fant på å ringe meg - den hormonelle og mer kyniske delen av husets befolkning. For det første presenterte ikke mannen seg da han ringte - noe som i utgangspunktet aldri gjør meg særlig hyggelig innstilt til folk i andre enden av talatuten. For det andre var han full eller ruset på annen måte, og selv om han forsøkte å være høfligheten selv provoserte det meg kraftig at han ringte meg og fortalte at han var sur på min kjøre som ikke ville imøtekomme hans krav om avslag i pris for dårlig moped. Aldri tirr en hormonell kvinne!! Jeg gav ham klinkende klar tilbakemelding om at han hadde kjøpt noe fra en avisannonse og måtte ta til takke med det han fikk - min kjære hadde aldri lagt skjul på at det var en gammel moped, og gjenstand var kjøpt i den stand den var sett. Da fikk jammen pipa en annen låt, gitt! Jeg kunne værsågod hilse min kjære og fortelle at det ville stå noen utenfor jobben hans dagen etterpå for å "ta ham"! >;( Og *klask* på med røret. Heldigvis for ham.
Min kjære er dessverre både en mer blauthjerta person og mindre bevandret i menneskers mer svarte sider enn jeg er. Så mens han akk´et og oj´et seg, og ville ringe oppog "ordne opp" med kjøperen, var jeg steil og bad ham gi beskjed at slike trusler ville bli anmeldt umiddelbart. Det hele endte med at min blauthjerta mann tilbød 500,- for tort og svie mot at vi aldri mer hørte fra ham igjen. Yeah, right! Det ble faktisk stille en aldri så liten stund. Så kom neste omgang klager og trusler. Min kjære var sterk i viljen og minnet om avtalen de hadde gjort. Ikke lenge etter kom følgende sms tikkende (ikke ordrett):"Jeg har bekjente på ***** (medlemmer av Hells Angels), så forvent besøk i nærmeste fremtid". Joda, vi speidet litt spente etter vilfarne Harly`er i noen dager - en smule lattermilde over at HA muligens lot seg interessere av et mopedkjøp til under 5000,- Selvsagt kom det ingen pøbler med baseballkøller, og i kontakt med politiet ble vi rådet til å anmelde kjøperen i hans lokale politidistrikt.
Tida svant og min treige halvdel fikk aldri ringt politi eller gjort noe mer med saken. Det gikk faktisk hele 2 måneder uten noen form for verken trusler eller mas. Deilig! Vi hadde begynt å tro at det hele faktisk var over. Inntil i går. Da ringte det igjen. Denne gangen fra et ukjent nr. Det var mannens "bror" (veeeeldig trolig siden han ikke engang kjente kjøpers etternavn, hehe...). Igjen ble det stilt krav til at kjøpet skulle omgjøres (noe kjøperen like etter gikk tilbake på) ellers skulle vi nok få besøk av "noen" som skulle gjøre "noe". "Vi har bekjente i området" er blitt en gjenganger. Mannen jattet med - til tross for råd fra både meg og andre om å slenge på og ikke diskutere med vedkommende mer. Det avsluttet med at mannen skulle "diskutere" med meg om tilbakebetaling av 2000,- (altså i tillegg til de tidligere 500,-, noe som da ville gitt mannen en moped til rundt 2000,- *rister lattermildt på hodet*). Da han konfererte meg - med vekt på at han ikke visste hvordan jeg ville ta disse stadige truslene - lo jeg hånlig og oppgitt og gav beskjed om at penger til vedkommende er fullstendig uaktuelt! Om vi hadde vært dumme nok til å betale kan jeg nesten garantere at dette ikke hadde vært siste ord fra den kanten. Det handler om svært syke mennesker som forsøker å manipulere andre ved hjelp av trusler om vold og har null hemninger bare de får "belønning" i form av innfridde behov. Jeg gav klar bekjed om at ingen penger skal i denne mannens hender, at anmeldelsen - som burde vært levert for lenge siden - nå skulle bli gitt i morgen den dag, og at min kjære herved får taleforbud med kjøper! Ringer han fra andres telefon så skal det legges på! Han skal ikke diskuteres med, ja - faktisk ikke vies noen oppmerksomhet i det hele tatt! Det er jo superklart at han i min kjære har funnet et menneske som kan vries som ei vaskefille - snill som han er..... *oppgitt*
Vel, min kjære var til alt hell enig med sin hormonelle konemor, selv om han hadde liten tro på at jeg ville være like tøff i trynet om det virkelig dukket opp torpedoer med baseballkøller på døra. For det første tviler jeg sterkt på at denne lille dritten fra en ødebygd i fjordlandet virkelig har bekjente med baseballkøller, for det andre tviler jeg på at slike personer lar seg leie inn for å inntjene 2000,- for et mopedkjøp, og for det tredje ville jeg sannsynligvis vært den av oss som holdt hodet kaldt og klarte å kommunisere med pøblene om de nå faktisk skulle vise seg å dukke opp - det er tross alt det jobbene mine i stor grad går ut på innimellom ;)
Min kjære fikk iallefall ringt det lokale politiet i dag, og fikk seg litt av en overraskelse. Han fikk knapt uttalt kjøpers navn før politiet lo hjertelig og sa det samme som den kloke lille konemor har sagt i månedsvis - legg på! Ikke gi ham tilfredsstillelsen av å diskutere! Han er ingenting å bry seg med, men om det nå virkelig skulle bli "noe mer" utav saken så visste de hvordan han skulle håndteres... Jupp! Nøyaktig som konemor forutsa er han nok bygdas store samtaleemne og en breikjefta gubbe med sosiale og økonomiske problemer. En bikkje som kan bjeffe.
Hvorvidt anmeldelse ble levert eller ikke er jeg i skrivende stund usikker på (men kjenner jeg gubben rett, så ble det ikke av), men jeg er rimelig klar til å gi kjøper passet påskrevet (nok en gang) dersom han skulle prøve seg igjen. Han har lite og ingenting å stille opp med, og han må med glede gi meg enda en grunn til å levere inn en anmeldelse! Ingenting ville gledet meg mer enn å se krapylet bak lås og slå i noen uker/måneder *ond* Og jeg er veldig klar for å fortelle ham nøyaktig det.
Inntil videre får jeg håpe at mannen i huset nå - etter politiets råd - har fattet pointet og legger røret fint på om dustemikkelen ringer igjen. Alle trussel-sms`er skal ivaretas som bevis, og ingen diskusjoner skal foregå. Funker ikke det får vi jammen lete frem noen bøller med baseballkøller selv, og se om vi ikke kan skremme livskiten utav ham *knegger av egen morsomhet*
Så får vi se om denne snart 4 måneder lange handelsaffæren snart er avsluttet. Kanskje jeg til og med rekker å føde før det kommer "noen" og gjør "noe" med oss ;oD
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment