Høst

For halvannen uke siden giftet min yngste søster seg. Hun ville ha et høstbryllup med gult lauv og regn i sløret. Hele uka før hun giftet seg var det varierende temperatur mellom 18 og 9 grader, og solskinn, overskyet og lkitt regn om en annen. Men de verste høststormene uteble, heldigvis. På selve dagen regnet det og var grått. Men heldigvis for brudeparet var det opphold lenge nok til at de fikk tatt sine skogbilder sammen med fotografen. Det vil si: da siste bildet var tatt datt det ned dråper i størrelse liten elefant, og bruden ble fraktet ned til bilen igjen under et "lysskjold" som tilhørte fotografen. Den stakkars forloveren ble søkkblaut...

Denne uka har det vært høstferie her til lands. Og man kan trygt si at høsten har kommet for fullt. Ikke før stod det "Høstferie" i kalenderen, så begynte det å blåse stikker og strå og regne kattunger og det som verre er. Temperaturen er ikke så aller verst, men det blåser selvsagt gjennom det meste av klær og hud.... Her til lands er ikke allværsjakken noe man har på seg når man skal på tur i skog og fjell - det er et nødvendig onde for ikke å ffyse seg fordervet av vind og vannrett regn...

Før vi begynte med siste finish et par av rommene vi har pusset opp det siste halvåret, og flytting av minstemann inn på barnerommet, så rakk vi en liten hyttetur nord i fylket. Mye regn og kaldt vær sørget for at vi var mye inne, og da vi kom oss på en liten "bytur" til nærmeste bygd var selvsagt eldstemann totalt i hypertilværelsen. Som en våryr kalv hoppet og sprang han rundt og var nesten ikke tilsnakkelig (takket være trassen også da...). Han hadde på seg joggesko, mariusgenser og joggebukser, og mamma ville helst ikke at han skulle hoppe i alle de hundreogørti sølepyttene vi passerte. Ikke før har jeg bedt ham for fjertiende gang om ikke å hoppe i pyttene, så går han selvsagt på tryne i den største av dem...

Av og til er jeg svært takknemlig for at jeg har en magefølelse som jeg har lært å stole på og lytte til. Da jeg stod i hytta og pakket bleier og annet stæsj før avreise til bygda sa noe meg at jeg kanskje kunne ha med noen ekstra klær til eldstemann også - det kunne jo ligge i bilen. SOm tenk så gjort. Og da jeg fisket opp en temmelig molefonken gutt fra plaskedammen han lå og svømte i sendte jeg en takknemlig tanke til hvem det enn var som gav meg den innskytelisen i siste liten!

Siden jeg selvsagt ikke hadde med et alternativt yttertøy, og mariussen var temmelig blaut sau, så svingte jeg innom nærmeste butikk - som i dette tilfellet var en sportsbutikk - og kjøpte en ny jakke til småen. I god vestlandsk tradisjon ble det noe som var vindtett og vannavstøtende, og ikke rotet for mye opp i lommeboka. En softshelljakke. Siden gutten vår er av typen som elsker hettejakker i tøy, og som i tillegg har en magnetisk tiltrekking på alskens virusinfeksjoner, tenkte jeg at den kom til å bli super til inn- og ut av barnehagen, inn- og ut av bilen og korte turer utenfor huset. I og med at jakken var utstyrt med siluetten av en sjørøverskute, så ble den fort innlemmet i småens aksepterte garderobe og jeg kan nå forsiktig rydde bort tøyjakkene som egentlig er for tynne på vinterstid. Hvilket minner meg på: er det noen som kan fortelle meg hvor jeg har ryddet hen vinterjakken hans?!?

Høstferien har ellers blitt temmelig innbringende for småens del. Ikke bare har han fått ny jakke, han har også fått ny seng! Stor, voksen seng! Som etterhvert vil bli utstyrt med rutsjebane slik at han kan komme seg ut av senga på egen hånd. Rutsjebanen skal den stolte far egenhendig konstruere, så da tipper jeg den kommer opp rundt juletider ;) De siste listene på badet har enda ikke kommet opp etter et halvt år, så ting tar tid.

I og med at jeg altså er inne i en litt "fornye eldstemann" periode måtte jeg i dag gå over skobeholdningen hans. Vi var litt usikre på om vinterskoene fremdeles kunne brukes, og etter å ha tegnet fotavtrykk og målt og styrt i flere sko, kunne jeg konkludere med at vinterskoene holder mål enda en stund. Men joggeskoene var temmelig slitte etter diverse turer ned bakken her på Bobby-car`en (liten bil som han renner ned bakkene med mens foreldrene står med hjertet dundrende i halsen....). Så i dag tok jeg med meg Andungen og lot henne velge sko til småen. Vi endte med noen fotballskoutseende joggisser - til farens glede.

Så nå er høsten sikret for småens del. Moren skulle gjerne hatt seg en bedre jakke og et par mer anvennelige sko, men det blir nok ikke med det første....