Bokorm

Mer enn én gang i mitt liv har jeg fått ordene "bokorm" og "lesehest" slengt etter meg der jeg gikk, dypt konsentrert, med nesa i en bok. Jeg sluker bøker som spaghetti og har en uvane med å ikke klare å legge bøkene fra meg når jeg først begynner - til mine omgivelsers store ergrelse. Dersom jeg uheldigvis kommer i fare for virkelig å legge dem fra meg, så mister jeg tråden og boka blir høyst sannsynlig aldri ferdiglest.

Som jeg har nevnt er det ikke bare, bare for mine nærmeste når jeg hengir meg til mine elskede ords verden. Jeg mister fullstendig oversikt over tid og rom. Leser på senga, leser på do, leser når vi er midt i en film, i bilen, i flyet, med barnet på fanget....ja, strengt tatt: jeg leser!

De siste årene har livet mitt blitt mer og mer travelt. Jeg har mer å henge fingrene i enn før, og jeg jobber mye og har hodet fullt av jobb når jeg ikke er der. Når jeg er hjemme syns jeg egentlig det er ganske ok å synke hjernedød ned i en stol og hengi meg til filmens verden, eller sitte her og mygle inne på et eller annet forum for den del. Bøker har blitt sjeldnere og sjeldnere del av mitt liv - til min store sorg, og min kjæres mulige glede. Men, når det er ferie - DA har jeg pleid å pløye fra perm til perm i et par eksemplarer!

Fjorårets sommer gikk med til å forsøke å tilpasse seg tilværelsen som mor, og bøker var mildt sagt det siste jeg tenkte på i 30 graders varme med en polvott hengende i puppen... Jeg var egentlig mest opptatt av å overleve - både varmen og det nye livet mitt - og overskudd til å leve meg inn i en annen verden eksisterte ikke. Spenningen var derfor stor før denne sommerens ferie på om jeg ville kunne finne tilbake til min o`store kjærlighet: lesingen. Det er ikke enkelt å se for seg at man skal ha tid til å sette seg ned med en bok når man har en overaktiv ettåring i hus. Livet mitt består stort sett i å fotfølge Tarzan og sørge for at han ikke tar livstruende sjanser (greit å være i nærheten når han tråkker ut i dypt basseng eller løper ut i veien, om dere skjønner...), eller herper noe som er "off limits". Å se for seg i forkant at sommeren skulle vies til den sedvanlige "Wallander"-krimen var med andre ord ikke enkelt.

Å ligge på en solseng med nesen dypt nedgravt i en bok er det beste jeg vet! Og jammen ble det ikke mulig likevel. Jeg hadde jo ikke tenkt på at poden sover to timer hver dag, og at solen gjerne gjør at man sover enda litt ekstra. Jeg hadde ikke regnet med at vi skulle måtte sitte på hotellrommet mens han sov, være seg midt på dagen eller tidlige kvelder :) Lese fikk jeg iallefall gjort. Og snakk om å lese! Jeg stakk nesen laaaangt inn i boka og fikk den ikke løs før kvelden etter vi kom hjem. Det vil si....jeg fikk den egentlig ikke løs før for noen timer siden, for det lå selvsagt en ny bok klar her hjemme og ventet på meg ;oD Og for en herlig tilværelse!! To bøker på under to uker! Og enda kjenner jeg trangen til å hengi meg til nye litterære eventyr....

Om jeg kan lage meg et sommer-forsett (i motsetning til ett nyttårsforsett, mener jeg) så må det være å bruke mer av min tullete tv-/pc-/sy-/tøyse-tid på å glede meg selv med å lese en god bok. Så lenge jeg liker det så godt som jeg gjør, og så lenge jeg slapper så godt av og lever meg så inn i det jeg leser, så burde jeg gi meg selv denne muligheten i gave. En må jo ikke glemme å glede seg selv litt innimellom - livet går jo fortsatt fremover ;)