Observasjoner fra en ferie

Siste ukas utenlandsopphold har fylt meg med følgende tanker:

# Å få en ettåring til å sove i vogn i 40 grader er ikke enkelt.

# Å bestille ekstra seng til poden når vi er ute og reiser er tull - gjett hvem som sover best i mamma og pappas seng uansett....

# Jeg tilhører fremdeles den delen av den norske befolkningen som kan gjenkjennes i syden fordi de inngår i kategorien "blåhvit hudfarge". Jeg tilhører også den delen av befolkningen som etter en dag i solen faller inn under kategorien "Småfet og rosa" (Les: gris (selv om jeg selv hardnakket påstår at jeg er mer lubben enn fet...). Heldigvis tilhører jeg også dem som etter dager med sår hud og tid i skyggen tilslutt får lønn for strevet i form av en gyllen hudfarge.

# De fylleste og mest høyrøstede voksne (40-åringene i dette tilfellet) på bussen fra flyplassen er fremdeles høyst sannsynlig nordmenn. (Og jeg må innrømme det vrir seg i meg når vedkommendes kvinnelige reisefølge må minne ham om at han blir vekket tidlig av barnet han skal dele rom med...! Ikke rart barnet satt i vår ende av bussen - lengst mulig borte fra det berusede reisefølget...)

# Nordmenn er beryktet for å være dårlige å prute. Og vi er det. Altfor snille og omtenksomme....

# Engelskemenn kan gjenkjennes i utlandet på det at de har sokker i sandalene - og aller helst har dratt dem så langt opp at det mest ser ut som knestrømper... Ser ut som om de er svært preget av årene i skoleuniform, om en forstår hva jeg mener med det.

# Å dra på ferie uten å lære seg pinkoden til telefonen medfører høyst sannsynlig at man må lete frem puk-koden når man kommer hjem...

# Det er fryktelig enkelt å bli smigret av sleske tyrkere som på gebrokkent norsk forteller deg at du har "sexy rompa" ;p (Men, bare så det er sagt liksom, så HAR jeg en ganske flott rumpe, altså *stolt*)

# Man BLIR brun med faktor 30 også, til og med om man ikke bytter til lavere faktor etter noen dager (slik enkelt påstår at man MÅ gjøre for å overhode få farge...).

# Tyrkia er kjent for pløsete magedansende kvinner. Men å tro at den amerkaniserte barbie-standarden på kvinner ikke også har nådd dette europeisk-asiatiske landet er å lure seg selv. De fleste lubbene kvinnene der nede er skandinaviske turister på all-inclusive-hotell, som spiser store deler av dagene og sprader selvsikkert rundt i bikini (mer eller mindre blåhvite og rosa) i sikker forvissning om at de "ikke skiller seg ut" (hvilket de da heller ikke gjør siden flesteparten av de andre kvinnelige turistene tilhører samme kategori kvinner *s*).

# 10 000 kvm basseng er STORT! Og det tar lang tid å komme seg rundt det hele. Å svømme gjennom hele bassenget er god trim, kan man trygt skrive under på...

# Vanntrim, som man kanskje forbinder med "trim for eldre" i et slitt varmtvannsbasseng, er visst svært populært når man drar på pakketur til syden. Om det skyldes effekten av trimmen eller det faktum at det ledes av smidige, 20-årige, lekkenbiskener som bøyer og tøyer seg foran solsengene på bassengkanten skal være usagt. Jeg oppdaget iallefall at til og med menn finner denne aktiviteten tiltalende...

# Å drasse poden med på babysvømming har hatt effekt! Ikke alle ettåringer som hopper fra 1 meter og klapper strålende av seg selv etterpå *ler*

# Tyrkisk mat, på samme måte som gresk og engelsk mat, blir neppe en av mine favoritter med det første. (Selv om det meste var spiselig. Kanskje med unntak av de å så lekre med dog lite søte kakene...)

# Uv-drakter er et funn! Poden er like melkehvit i huden som da vi dro, og mammaen har god samvittighet for ikke å ha utsatt ham for kreftfremkallende uv-stråler i sola :) På handlelista til neste sommer står blant annet uv-drakt i voksen størrelse som kanskje kan spare mammaens blåhvite - snart rosa - hud iallefall inntil grunnfargen er lagt.....


Og ellers var vi enige om at vi hadde hatt en fin tur.... Nye klær til poden og pappaen i et år frem i tid er sikret. Mammaen har en lekker brunfarge å skryte av til alle som har hatt tidenes verste sommer her hjemme. Og én uke i varmen med en 1-åring var i grunnen akkurat passe - nøyaktig som vi tenkte. Ingen bitre tårer for å reise hjem allerede ;)