Reisefeber...

Jeg er av den type mennesker som alltid har ting og tang klart for meg i ukesvis i forkant av en reise. Jeg trenger ikke pakke før dagen før fordi jeg allerede i dagevis har hatt klart for meg nøyaktig hva som skal ligge i kofferten. Det blir som regel kun få utskiftninger av innhold i siste liten, og jeg er kjent for å ha med meg "alt". Det går enda gjetord om mine "det har jeg med" når jeg fisker opp alt fra saks til ørepropper fra bagasjen.

Så hvorfor har jeg da nesten ikke sovet i natt? *gruble* Fordi jeg endelgi skal få se snev av sol denne sommeren? Fordi jeg skal reise på første langt-bort-ferie med Didiberten? Fordi jeg ikke ser frem til en hel natts reise og egentlig burde sovet som en stein i forkant....?! Og hvorfor i all verden har jeg vært plaget med de verste mareritt i lang tid, hvor jeg har sittet fanget i mørke jordhull og kjempet som en løvinne for mitt barn og min manns liv....? Mørke menn med store sabler har høvlet ned min tro på menneskeheten, og jeg har grått tårer like store som det mørke, engstelige hullet i magen min. Jeg våkner svett etter nattens strabaser og lurer på om dette er nok et utslag av det at jeg har blitt mor, eller om jeg har begynt med sanndrømming igjen...

Vel. Kofferten er behørlig pakket. Jeg har med alt fra nødrasjon (blir nok å stå opp før man serverer frokost, ja...) til bleier, plaster og vaskepulver. Alt er tilsynelatende under kontroll. Det vil si - det jeg vet jeg kan kontrollere. Og det er vel kanskje det som er problemet - at enkelte ting er utenfor min kontroll.... (vær, reisetider, Didibertens humør, naturkatastrofer, religiøst betingede eller politiske konflikter..... Gud bedre....)

Snakk om å være kontrollfreak! *s*