Høstferie

Mens andre sitter og sliter seg ut på jobb, koser Didi-familien seg hjemme sammen :oD Det vil si - det er ikke mye vi har vært hjemme denne siste uka, i går og i dag er visst unntaket. Men for å gjøre en lang historie lenger, så skal jeg fortelle litt om ukas opplevelser til nå.

For mange herrens år siden hadde det seg sånn at Didi utforsket storbylivet ved å leke student. Dette medførte blant annet at hun ble "hengende igjen" i Tigerstaden i noen år etter hjemflytting, enkelt og greit pga sosialt liv og kjæresterier. Dette medførte igjen at Didi har en hang til å digge å feriere i hovedstadens eksosbefengte gater. Høstferien var ikke noe unntak.

Turen gikk over fjellet en solfylt dag, og selv om mageinnholdet humpet ubehagelig til tider var det en tur fylt av vakker natur og lite barneskrik fra den ellers så "midt i trassalderen"-grinete ungen. At mor og far tilbrakte halve turen hver i baksetet hjalp jo definitiv på.

Mange, mange timer senere annkom Didifamilien en koselig liten rødmalt stue i utkanten av en heller liten by (tettsted?) et sted på østlandet. I døra stod en glad frøken og inne løp vesener på 4 føtter i skytteltrafikk mellom "nyinnflytterne" og de gode kjente menneskene. God mat (himmel for en oppvarting! Ingenting å si på matlaginga der i huset, nei!), deilig seng, lang tur i vakre omgivelser m.m. kan lett betegne resten av helga. Didimannen forlot stedet med ønske om større og bedre tv, Didi med en viss etterleving av en durabelig hodepine som dessverre også vertinnen fikk et sterkere møte med (er det det som kalles kjemi? hehe...), en ny veske og full av gode opplevelser.

Turen gikk så videre inn til Tigerstaden hvor en lang og god tur fra Majorstua til Oslo S var inkludert. God mat på Burger King ble fortært (hvor vi også kom like etter at en av byens mer tvilsomme innbyggere nettopp hadde frarøvet en spisende sin dyrbare veske. Så man kan vel forestille seg Didis klamring til sin egensydde, bleiefulle håndveske....), før vi tuslet oss videre og fant bilen. Det skal dog også nevnes at Didis lenge oppskrytte "Oslo-shopping" begrenset seg til en ny mobiltelefon, av typen Nokia, som var en hjertelig hån til Telenors "vi sender deg en ny telefon om du opprettholder abbonementet" *blæh* (Syns den ventetiden på et halvt år - uten så mye som en lyd - burde vært nevnt under den samtalen).

Min snille (tidligere kun nett-)venninne hadde lovet oss middag, seng og lek med Bertemor for Poden, og turen gikk et lite øyblikk østover. Didis veikjennskap kombinert med Didimannens manglende retningssans var direkte fatalt, og det må ærlig innrømmes at vi havnet en god halvtime for langt før vi rotet oss inn på mer riktige veier. Alle veier fører heldigvis til Rom, og etter en liten stund var vi innstallert i min venninnes Rom-melige leilighet. Poden og Bertemor gikk en smule amok overfor hverandre etterhvert - tror det var en befrielse for ham å treffe noen på sin egen størrelse (selv om forrige verters firbente kompis fikk god kjennskap til Podens "gnureklemming" og litt høylytte lek, hehe... Ikke rart vovsen valgte å gjemme seg bort etterhvert ;) ). Får-i-kål ble fortært sammen med nystekte vaffler, før senga ropte høylytt!

Min venninne kommenterte at Bertemor nok kunne være litt voldsom overfor andre barn. Neste morgen fikk vi vel grundig bekreftet at Poden her i huset går de fleste andre en høy gang. Bertemor løp fortvilet omkring med en smokk i munnen og en i hver hånd, med Poden spurtende etter i "kosemose"-modus. Hehehe... Han skremte vettet av snuppa, i god mening da...

Ny shoppingrunde på kjøpesenter ble etterhvert foretatt. Didi var ikke bare LITT stolt da gårsdagens kartlesing fikk en durabelig oppreising i form av at vi kjørt rett på første forsøk. (Notat til seg selv: å ha med kart kan faktisk være en god idè neste gang....) Utbyttet denne gangen var en smule større, tilbud på ullklær til Poden og vinterstøvletter på supertilbud var kjærkomment. Det skal dog nevnes at Poden hadde sin livs kjekkeste dag i kjøpesenterets lekepark - med faren på slep... Mamma fikk utløp for shoppetrangen og vindusshoppingen. Og alle tre fikk fylt magene på Dolly Dimpels....

Tilslutt kom tiden da det var på tide å snu snuten mot siste stoppested. Besøk hos "sprekkeferdig vordende tobarnsmamma" med familie var forestående. Den sprekkeferdige tok i mot oss mens hun hang opp spurveballer utenfor leiligheten. Etter en tur til nærbutikken ble Didimannen satt til å lage middag mens Sprekkeferdige og Didi falt om i dype samtaler over bulende mager. Fangsten for undertegnede her ble en pose klær å vokse inn i i tiden som kommer. Den vordende pappaen og barnet i huset kom hjem til Podens store begeistrelse. Nok en likeverdig å leke med! Juhu! :oD Snuppa var ikke fullt så populær øenger da hun la beslag på Didimannens fang og Poden ble skøvet bort. Da kom jammen poddeleppa frem, gitt!

Etter nok en deilig ettermiddag (kveld) i hyggelig og givende selskap var det på tide å sette kursen hjemover. Grunnet jobb ble det en kortere tur enn vi hadde lyst til, med kortere tid til gode venner. Men det BLE iallefall tid til å være med dem, alle sammen!

Turen hjemover gikk greit. Litt glatt over fjellet, litt overtrøtte og mye halvsoving i baksetet, men hjem kom vi. Fulle av gode opplevelser. Fulle av inntrykk. Fulle av godhet og glede over å ha så mange fantastiske mennesker i livene våre.

Og det skal også nevnes at Didimannen i dag har ommøblert stua her, og at det før "nesten solgte" stereoanlegget igjen har kommet til sin rett. Han fant - merkelig nok - en knapp på baksiden som ikke hadde blitt oppdaget før, og VIPS! Der virket det igjen! Nå troner tv`n (den gamle, vel og merke, men det spares nok til større og flottere...) og anlegget på hedersplass i stua, Poden har fått større boltreplass og konemor kan se sine kjære mens hun taster - uten å måtte bøye seg rundt et digert tv.... Så noe godt kom det da ut av turen, hehe...