Kjære, gode Klumpen min!

Nå er det faktisk hele to år siden du bestemte deg for å tre inn i verden og bli del av vår lille familie. Det vil si, vi trodde jo at du kanskje hadde bestemt deg for å komme i går, men som din mamma brå-ombestemte du deg da du så sykehusets innside og derfor ble det ikke noen fødsel på din mamma før et lite døgn etter at det ble konstantert 4 cm åpning...

Å hjelpe deg inn i verden var en rar og spesiell opplevelse for mamma. Og jeg tror sjelden jeg har sett pappa så rørt som da han, lettet og glad, satt med deg i fanget etterpå. Du er pappas øyensten - det er det ingen tvil om. Mamma er selvsagt også mer glad i deg enn noe annet, men med masser av hormoner og tull i kroppen tok det faktisk litt tid før hun ble vant til tanken på at du var der for å bli. Ikke det at du ikke var ønsket, for det var du så definitivt! Men det var en så utrolig, fantastisk ting som skjedde i mammas liv at det var vanskelig å fatte det med en gang. Det tok ikke lang tid før du ble nusset og kost nesten ihjel, og lovnaden om å nusse og klemme deg til du er tjue er ingen trussel *ler*

Det siste året har flydd i vei, egentlig. Fra å være en liten og gullgjev ettåring som nettopp hadde tatt sine første stabbende skritt ut i verden på egen hånd, har du vokst deg til en stor, liten gutt med sterk vilje, masser av sjarm og føtter som nesten ikke kan stå stille ;oD I barnehagen er du alles gullgutt - den smilende, blide og sjarmerende humørklatten med den unike humoren og iveren etter å være ute. Det er sjelden negativ låt i deg, og de blir stadig imponerte både over din evne til språkforståelse, din fysiske mestring og den utrolige gleden over livet som du er i besittelse av. Din naturlige "driv" gjør at du sjelden har tid til å gå noe sted, føttene hopper eller løper, og du har alltid ett eller annet prosjekt på gang som må undersøkes og pirkes på.

Noen ganger skulle jeg ønske at vi hjemme også kunne se bare disse gode sidene *s* På den andre siden er jeg svært glad for at du tar ut frustrasjonen din, og trassen, her hjemme og er en solskinsstråle andre steder. Ofte er du bare sliten og lei deg når du hyler som verst, og det er jo heller ikke til å fornekte at du faktisk har verdens mest sjarmerende furteleppe *flirer* Den har du unektelig arvet fra din mamma ;) At du har vært mye syk i år har også gjort sitt til at du har vært trassig til forstandens toleransegrense i blant. Heldigvis ser vi at du, nå når du er mye friskere, ikke er så ille som fryktet og at sinnet ditt er håndterlig. At mamma har hatt noe i magen og vært mye sliten har jo heller ikke gjort ting bedre. Stort sett er du lett å avlede og lett å trøste. Og slåinga som vi har slitt litt med begynner også å bli bedre ;) Det måtte bare litt krutt til for å vise dine sterke foreldre at du også har et horn eller to å stange deg frem med - heldigvis!

Her hjemme elsker du når vi herjer litt med deg. Ingenting er så innmari morsomt som når pappa løper etter deg med langkosten. Eller når du får dytte pappa overende. Eller når vi løper om kapp i huset, eller synger tøysesanger og kiler deg :oD Du er nok pappas lille gullgutt og setter ham litt ekstra høyt - uten tvil. Han er tidenes helt og båndet mellom dere er synlig. Det er heller ingen tvil om at han virkelig er pappaen din - likheten til ham i både sinn og skinn er iøynefallende. Du er et "spitting image" av ham og hans far, din farfar. Ikke noe han kan lyve seg fra, med andre ord *ler*

Du er en nysgjerrigper uten like, og det gir din mamma grå hår når du legger ut på dine mange eventyr som involverer både løpeturer i ukjent retning, gjemmeleken i kjøleskapet og utprøvinger av det meste som kan prøves ut. Samtidig vet jo både mamma og pappa at nysgjerrighet er roten til all lærdom, så vi forsøker å ikke sette for mange restriksjoner på din medfødte nysgjerrighet. Du vet å gi høylytt og kraftig beskjed når vi forsøker å begrense deg mot din vilje *ler* Beklager, men av livsnødvendige årsaker er vi nødt til å sette visse grenser for hva du kan få bryne deg på ;)

Du er så inderlig snill av natur. Så god og tålmodig. Du har en trillende latter og har evnen til å få selv stjernene til å smile. Du har et unikt skinn over deg av en godhet som minner om en engels, og det gjør din mamma stolt å se at du bærer englestøvet med deg ut i verden. Med de lyse krøllene og de klare, vakre øynene dine er du et menneske som trolig vil bringe andre mennesker mye glede, omsorg og kjærlighet. Mamma er veldig stolt av å få lov til å være en av dem som oppdrar deg til den viktige rollen jeg tror du skal fylle en vakker dag.

Du er mamma og pappas godgutt, du er mormors sjarmtroll (og du ler hjertelig av henne hver gang du ser eller hører henne!), du er morfars kosegutt og farmors gullklump. Farfar blir bløt i blikket når du er der, og onkler og tanter setter deg høyt over skyene. Det beste av alt er at du favner oss alle i din lille verden og gir oss så hjertelig av din kjærlighet uten å forvente mer enn et smil tilbake. Du eier et barns unike evne til å elske uforbeholdent, og jeg håper vi kan gi deg redskapene til å beholde den egenskapen i fortsettelsen.

Det er ingen grunn til å skjule at du er vår stolthet og glede i livet. Livet var fint også uten deg - fullt levelig og givende - men du har gitt oss en dybde av glede vi knapt visste at var mulig. Å våkne opp om morgenen og vite at vi har en hel, ny dag sammen med deg i din utforsking av livet gir en tilfredsstillelse jeg unner alle å oppleve. Du gir oss et perspektiv på livet som jeg i ettertid ikke ville vært foruten, uansett hvor kronglete veien kunne blitt før vi møtte deg. Men vi var heldige. Vi møtte deg uten de helt store vanskelighetene, selv om veien mot mars -06 på sin måte også var kronglete innimellom. Og det undrer meg stadig hvor heldige vi var som møtte akkurat deg i enden av veien! Det beste lille under som kunne skje! At vi snart skal møte enda ett lite under, som forhåpentligvis vil gi deg også en stor glede videre i livet, er nesten ufattelig å tenke på. Jeg antar at ditt store, varme hjerte vil ha plass til enda ett menneske. Du legger allerede armene kjærlig om magen min og vil kose babyen :o) Ja, jeg er sikker på at du som storebror vil være akkurat så god som du er når du legger de små armene rundt mammaen din og gir meg kos når du kjenner du er glad i meg *smelt*