I går morres lå jeg (som vanlig er i disse høygravid-men-får-ikke-sovet-tider) og dro meg i senga mens mann og barn tumlet rundt i huset. Til min ergrelse hørte jeg plutselig mannen - like over hode mitt - drive å gi småen instrukser på hvordan han skulle få opp låsen på døra. Jeg knurret innbitt der jeg lå, og forbannet mannen som kunne være så idiotisk å lære småen å låse opp ytterdøra slik at han nå kommer seg ut av huset på egen hånd.... >;o(
"Døra er låst. Du må vri om nøkkelen", så han blidt. "Nei, andre veien," fulgte han opp med, før han til slutt instruerte barnet til å hente krakken slik at han lettere nådde opp til låsen. *grumf* Jeg som har forsøkt å ikke gjøre det samme nettopp fordi det er praktisk å kunne låse ytterdøra og hindre utflukter på egen hånd... "Og så vrir du andre veien. Sånn ja", sa faren begeistret og roste vår håpefulle for den gode jobben han hadde gjort. Jeg vrei meg i irritasjon og bestemte meg for å ligge enda noen minutter i senga - bare på trass....
Da jeg kom meg opp og i sokkene, møtte mannen meg på badet - i godt humør som vanlig. Jeg var like ved å buse ut med min hormonelle irritasjon da han kom meg i forkjøpet og spurte: "Hørte du at han klarte å låse seg inn på badet alene?" *sjokk*
Ikke bare var jeg litt for kjapp i min fordømmelse av min fantastiske mann, som ikke mister hodet når poden står på andre siden av en låst dør, men vi fikk oss også en aldri så liten oppvekking i forhold til nøkler i dørlåser.... *rødme* Jammen glad for at det er mannen som står opp med poden og får disse "morsomme" opplevelsene med småen, for det er fare for at mammaen hadde skrudd ned hele døra før hun hadde tiltrodd en toåring evnen til å følge instruksjoner.... *flau*
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment