Min far påstod i dag at vårt siste familiemedlem nok kom til å bli prest... Med et navn som betyr noe så gudfrktig som "Gud er god" så er det vel fare for at vi allerede har skøvet ham i riktig retning i så måte *flirer* Det er dog en liten (djevel?) i meg som mistenker at han heller ender opp som kaukende sanger i et rockeband med den kraftige røsta han allerede har utviklet... Som barselkvinne er det ingenting som er så fortvilende påvirkningsfullt som når avkommet skriker av full hals så melk og tårer spruter hos mamma. Jeg kan enda ikke fatte at det faktisk er lov for ammende kvinner å kjøre bil med barna i bilen...
Ellers er tobarnstilværelsen relativt ok etterhvert. Å ha en trassig toåring som er supersår fordi mamma er opptatt på annet hold er utfordrende ikke minst med tanke på at jeg absolutt ikke håper han får varige mèn av å bli "tilsidesatt" *gulp!* Vi forsøker så godt vi kan å gi ham tosomhet med oss begge og ikke avfeie ham selv om minstemann gråter. Grufull lesning om hvordan ensom gråting påvirker spedbarn til senere psykoser ligger like fullt bankende i bakhodet og gjør at en av og til skulle ønske en eide evnen til å splitte seg i to.
Minstemann har nok dessverre arvet det verste av storfamiliens temperament. Han vet allerede hva han vil, og blir superfornærmet når han ikke får tingene slik han vil. Det resulterer i at mamma noen ganger - i mangel på støtte i andre *kremt* familiemedlemmer - innvilger fulll tilgang til pupp slik at ørene og hjernen får et øyeblikks hvile. Det resulterer også i en temmelig frustrert mamma, innimellom, som hater å sitte støkk med puppen dinglende...! Livet er temmelig tosidig og avansert, kan man si...
Det meste av en mammas frustrasjon blir vel egentlig glemt i samme øyeblikk som man klarer å lokke ut et strålende og vakkert smil fra en 5 uker gammel gutt ;oD Eller når storebror legger seg tett inntil lillebror, legger armen rundt ham og deler kosedyret mens han lukker øynene og nyter det lille vesenet. Eller når storebror, som jo egentlig er en liten tass, sitter leeeenge stille på fanget og bare koser og nyter å ha mamma alene en stakket stund.
Livet er herlig! Og Gud må virkelgi være god som har unnet oss to slike fantastiske små engler i livet vårt :oD
skip to main |
skip to sidebar
Min lille verden er et fasinerende sted. Den er fullt opp av tanker, rare historier og meninger om litt av hvert. For min egen del trenger jeg et sted å samle alle disse ulike tingene i ord, og hvorfor ikke på en blogg i en enda rare verden - nemlig den interaktive ;o)
2 comments:
Da vet jeg navnet på lillebror og er veldig enig i at det er flott! ;-)
Håper dagene går seg til og at døgn- og dagsrytmen gjør at dere finner mer overskudd til både tosomhet og ensomhet for liten og stor.
O søte barndomstid...
Ikke sikkert at du vet navnet, atlså, for vi har valgt en svært sjelden variant av et mer populært navn ;)
Nå har vi fått behandling for litt KISS her, så nå blir nok dagene og overskuddet bedre :oD
Post a Comment