Jada. Tassen ble smittet av Podens forkjølelse, og det kom vel ikke som noen bombe. Det som er litt mer bekymringsverdig er at han i en alder av kun 4 mnd hoster som en mangeårig røyker. Han hoster, hoster igjen, brekker seg, hoster enda mer, og spyr så slimstråla står.... :( Og mamma løper ned legekontoret med både Tass og Pode og forsøker å få dem til å forstå at selv om de er i super form og fornøyde som få på dagtid, så gjør tre ukers forkjølelseshoste noe med både deres nattesøvn og mor og fars mentale og søvnløse helse....
Høsten i fjor står som et rent mareritt og litt for friskt i minne. Selv om Poden nå er på medisiner mot astma, så begynner denne augustmåneden å minne litt for mye om fjorårets mareritt av en sammenhengende sykdomsperiode... Det er jammen ikke lett å la være å ha en irritabel tone mot hverandre når man ikke har sovet sammenhengende mer enn et par netter den siste måneden, og hverdagen er et evig jag etter en gyllen mulighet til å legge hodet på puta et stakket øyeblikk.
Heldigvis har barna og jeg en fantastisk fastlege som følger med i timen. I og med at Poden endelig fikk konstantert det både hun og jeg mistenkte, så er hun svært på hugget når det gjelder minstemann også. Nå prøves det ut med "ufarlige" slimløsende duppeditter før hun eventuelt vil igang med ventolin også til familiens yngste. Jeg må si at jeg er temmelig glad for å slippe å krangle meg til en diagnose dersom det viser seg at også han har arvet de elendige lungene mine ;)
Ellers er min lille tass på 4 mnd en liten luring som smiler med ørene og fjerter som en voksen mann ;D (spesielt nå når han har spart bæsj i en liten uke...) Han elsker å bli sunget for, smiler til storebror og elsker å ligge i babygymmen eller ved siden av meg på gulvet. En kjernekar, altså - når bare kolikken gav seg ;)
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment