....står som frakoblet....

ewDet er mange ting i livet som står på hold når man lever livet sitt helt og holdent for andres del. Og det gjør man i stor grad som småbarnsforeldre. I lang, lang tid har jeg ikke hatt overskudd/mulighet/tid/krefter (stryk det som ikke passer) til å verken blogge, chatte eller leve forumlivet så hyppig som jeg ønsket - for ikke å snakke om å lese andres blogger o.l. Msn- venner er svæææært underprioritert og det eneste jeg somregel rekker av nettliv til tider er litt modding pået forum, bittelitt blogging og en "hasterunde" på visse blogger og forum. Og så VG da.

Først hadde vi en tid hvor jeg var supertrøtt pga svangerskap og syk gutt. Så kom en tid hvor jeg gikk inn i den inadvente delen av savangerskapet og omtrent skydde all sosial omgang både pr nett og IRL. Så fødte jeg en liten tass som viste seg å ha kolikk og av den grunn knapt sov på dagtid de første 10-12 ukene. Og så, når ting begynte å bedre seg og jeg tenkte at nå - NÅ - går ting bedre.... Joda - da kom Poden hjem fra barnehagen med sin første forkjølelse etter sommeren. Det er nå to uker siden. Status er som følger: vi har sovet to greie netter de siste to uker. Jeg er fremdeles sår i halsen. Begge guttene hoster stygt, og eldstemann er på stor dose astmamedisin. Minstemann hoster så stygt at far vil ringe legevakten i kveld, til tross for at mor var til legen med ham på tirsdag og fikk påvist fin CRP og lunger. Far hoster stygt og har sovet delvis på sofaen i natt pga hoste. Han har likevel tatt hånd om eldstemann når han hadde sin våkenperiode i natt - mens mor sov sin søteste søvn etter x antall netter delvis sittende oppreist med surklete og tett minstemann i fanget.

Akkurat nå leker far og Poden ute. Tassen ligger i lekegrinda og leker for seg selv mens han lager søte lyder som av og til høres ut som "mamma" eller "bobbo". Tassen har bare bleie på og de lubne små lårene skvalper når han løfter tærne i været ;o) Mor har stjålet seg til noen minutter nettid, og sitter hele tiden på spranget og lurer på når idyllen brytes.

Joda, jeg elsker gutta mine. Og jeg liker tilværelsen som småbarnsmamma. Men av og til skulle jeg ønske det kunne kombineres litt med det å vre sosial ;)

(Og i skrivende stund gråter Tassen...)