Vel.... Jeg tar meg ofte i å undre på hvorfor noen ting snur på femøringen og endres så fort man tillater seg å skryte/syte litt over dem. For eksempel så har Didibert det med å ta et aldri så lite utviklingshopp hver gang jeg offentlig påpeker at han ikke har kommet helt "dit" enda. Jeg kan for eksempel si at "Neida, han kryper ikke enda. Klarer ikke å koordinere armer og ben, hehe..." Og så, i neste øyeblikk imponerer han flettene av meg med å - ja, nettopp - krype tvers over stuegulvet! (Og for de som kjenner oss - neida, han kryper ikke enda *ler*)
En sånn opplevelse hadde jeg i natt også. Etter å ha skrytt sove-fremgangen vår opp og ned og i mente her inne, så slår den lille pøbelen vår til med å våkne kl 23, kl 24, kl 01 og kl 03 i natt!!! *dåner* Ikke nok med det, men da han først hadde slått øynene opp kl 03 så fant han like godt ut at det godt kunne være morgen. Han var da slett ikke trøtt! Leke var da sååååå mye gøyere! Og det til tross for at mamma ikke gadd leke med, og mørket på soverommet var heller påfallende.... Jeg prøvde å tilby ham mat (pupp). Jeg prøvde å vugge ham. Gi ham smokk. Synge. Samsove. Overse ham. Pupp? Ligge i senga?!? KJEFTE! *ler oppgitt av seg selv* Tilslutt havnet han i senga si og jeg i "ammesenga" vi har der inne - begge like frustrerte. Da var det gått bortimot en klokketime og jeg var fra meg av trøtthet. Han var selvsagt LYS våken....
I sånne øyeblikk er det jeg er uendelig takknemlig for at vi er to voksne (eller minst en til enhver tid, hehe...) midt oppe i dette. For akkurat i det jeg trekker dyna demonstrativt over hodet og bestemmer meg for at "nå får den drittungen bare ligge der og skrike"(med andre ord forsvinner inn i min egen lille, trassige drittungeverden), så kommer Didimannen til unnsetning! Som en naken supermann står han der i døråpningen og gir meg livvesten før jeg drukner i selvmedlidenhet... SVISJ-SVUSJ, så har ungen ny bleie, vannet er kokt og flaskemat til Didibert er ordnet. (Kunne jeg vite at flaska plutselig stod høyere enn puppen midt på natta da?! *snurt* Han kunne jo fått så mye pupp han orket dersom han ikke hadde lekt "ta på veggen og pelle mamma i fjeset"-leken i stedet....)
La oss håpe at natta nå blir en drøm i forhold, og at både supermann og mamsen får hentet seg litt inn igjen etter en natt med heller lite søvn...
*krysser fingrene*
Friday, November 03, 2006
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment