Soving er ingen selvfølge!

Den siste tiden har jeg brukt mye tid på å sette meg inn i gode råd for søvnproblemer hos babyer. Min søte, lille Didibert har nemlig funnet ut at kl 1 og kl 5 om natta er fine tider å innta et aldri så lite herremåltid - med det resultat at mamsen er lys våken i ca en time hver gang. Dette er, muligens forståelig nok, ikke utholdelig i lengden - iallefall ikke med tanke på at han nå inntar nærmere 4 måltider fast føde pr dag i tillegg til tilbrakt tid ved puppen.I følge helsesøster skal han ikke lenger trenge mat på natta, og hun har påpekt flere ganger at nattavvenning før han begynner å sette seg opp i senga kanskje er et sjakktrekk...

Den vanlig metode for å venne babyer av med å amme på nattestid går ut på å putte inn smokken, gi masse kos, tilby vann istedet for melk på natta og tåle "litt" gråting. De to første punktene er greie, men det å sitte ved senga hans med melka rennende og tilby ham vann fra flaske var ingen enkel affære (Didimannen har hatt litt mye med dobbelt opp jobbing, så denne kampen falt på meg...). Hadde Didibert vært i stand til det hadde han sannsynligvis hånledd av mitt halvhjertede forsøk på å ha puppene i fred. Han mer eller mindre slo flaska bort og hyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyylte.... *kremt* Joda, tåle "litt" gråting er greit, men å høre på barneskrik i brannsirene-kategorien kl halv fem på kvisten er ikke noe jeg anbefaler. Mine "tapre" forsøk på å vinne natta tilbake ble snart en større frustrasjon enn forventet. Det er tross alt bedre å puppe i ti minutter, og ligge våken en halv time, enn å måtte trøste en skrikende unge i en times tid midt på natta.

Heldigvis for meg finnes det et flust av opplyste kvinnemennesker rundt forbi i den interaktive verden, og egentlig litt på slump kom jeg over et innlegg som omtalte boken "The no-cry solution" av Elizabeth Pantley. Det er en metode for å oppnå endringer uten nødvendigvis å måtte ty til disse gråtekurene som har vært så populære i noen tiår, og som absolutt ikke tiltaler meg! Nå har jeg ennå ikke fått somlet meg til å få kjøpt boka (memo til meg selv; kjøp nå den hersens boka snart!!), men heldigvis hadde disse fantastiske kvinnemenneskene også omtalt enkelte av metodene omhyggelig i gjeldende tråd på diskusjonssida. Jeg tilbragte vel en halv kveld med å lese meg opp og hente inspirasjon. Og i tre døgn dreiv jeg registrering av døgnrytme og sovemønster før jeg lagde meg en dagsplan for Didibert. Og så satte jeg igang med noen små justeringer.

Det aller første jeg fant ut var at leggingen ble ca en halv time kortere når jeg bare sørget for at gutten ikke var skrubbsulten ved leggetid *rødme* En skulle nesten tro at det var en selvfølge, men etter et grøtmåltid (med vann å drikke til - takk for tipset om at grøt gjør en tørst!!) og en flaske MME er det vanskelig å se behovet for å amme like før leggetid... Iallefall har leggingen blitt en drøm nå når vi bare bruker noen minutter lenger i utgangspunktet!

Det neste jeg prøvde ut var å "lirke" småen av brystet etter noen små slurker og stappe i smokken med et svusj! Sannsynligheten for at nattamminga er mer vane enn sult er stor, og derfor forsøker jeg nå å erstatte pupp med kos og nærhet - noe som for det første også kan gjøres av far og for det andre kan utføres mens poden fremdeles ligger i senga! Vel...denne "lirkeoperasjonen" har allerede etter to netter gitt resultater!! *jubler* I natt var nemlig ammetiden redusert til ca et halvt minutt, og mamsen var i seng igjen før papp`en hadde rukket å snu seg i senga igjen. Så jeg er mildt sagt spent på fortsettelsen... Jeg skal holde på i ti dager før jeg evt foretar en ny registrering av døgnrytme, og lager en ny plan for endring.

Og så, midt oppe i denne perioden med økt fokus på sovingen, så klarer jeg selvsagt å gjøre en generaltabbe som får selv den mest svimete "inni-ammetåka"-mamma til å vri seg flirende og hoderystende.... For å slippe å skrive det hele en gang til, har jeg tatt meg den frihet å kopiere det jeg skrev på et annet forum tidligere i dag:

Stakkars lille Didibert! I dag var han så utrolig trøtt i halv seks tida at jeg like godt lagde kvelds til ham med en gang. Sutret seg gjennom grøten (han som pleier å skryte av hver eneste skje han får.... ) og smilte lykkelig da vi kom til flaska. Og da den var tømt var det såvidt han klarte å holde oppe øynene Så det ble et raskt bleieskift og en tannpuss før han var nede på soverommet. Og der begynte styret:

Mamma prøver å dytte puppen inn i munnen til poden, for han pleier jo alltid puppe før han legges. Poden hyyyyyyyyyyyyyyler.... Mamma dytter smokken inn istedet og poden vrir seg som en orm i armene hennes. Mamma legger poden, med "bissevoffen" (beste kosebamsen) opp i fjeset, inntill puppen slik at poden iallefall får hudkontakt slik han liker så godt. Poden vrir seg som en orm igjen og sutrer beklagende. Mamma forstår ingenting og finner ut at poden sikkert har lyst til å ligge og amme - for noen kvelder er jo bare sånn. Mamma legger seg derfor ned på madrassen med poden og forsøker nok en gang å dytte puppen inn i munnen på poden. Poden gråter frustrert og leter etter smokken. Smokken kommer på plass, mamma gir opp litt, og ENDELIG kan poden få sove i fred - slik han har prøvd på i fem hele minutter allerede!!

*rødmer kledelig* Snakk om å være overivrig og liten lyttende! *slår seg selv i hodet med noe hardt*