Linda Henriksen, 32 år, fra Sandnes er på besøk hos venner i Oslo. Hun går tilfeldigvis nedover Trondhjemsveien og - plutselig - får hun et takras i hodet.....
Jeg husker Linda først og fremst som en utrolig smilende jente. Hun var alltid blid! Smilte og lo sin fantastiske, trillende og smittende latter. Jeg kunne komme i godt humør bare ved å tenke på henne, faktisk. Hun hadde de mest fantastiske krøllene en kan tenke seg - til og med jeg, med mine korketrekker, var litt misunnelig på de krøllene. Og hun hadde en sånn en varme og godhet omkring seg. En omsorg for andre som farget hennes vesen så til de grader. En omsorg for andre som i stor grad fulgte henne gjennom de valg hun tok og det fantastiske arbeidet hun gjorde for så mange mennesker.
Linda hadde en egen evne til å berøre andre mennesker. Sette spor i andre som ikke vil bli visket ut. Til og med jeg, "bare" søster til en venn av henne, har blitt merket av hennes liv...
En engel har forlatt oss. Sorgen er stor!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment