Vennskap

Hadde en fin prat med to nettvenninner i går hvor vi var litt innom begrepet vennskap. Vennskap er en fin dings som man kan få mye ut av dersom man treffer mennesker med de samme behovene som en selv. Vennskap kan også være trøbbel og hodebry dersom man skulle treffe mennesker som ikke er på samme kanal som en selv....

Jeg har hatt mange vennskap opp gjennom tidene, og det er bare å innrømme at noen av dem har det vært godt å avslutte. Innimellom har jeg en skikkelig "vårrengjøring" i venneavdelingen, og kvitter meg med ( kutter kontakten med) dem jeg ikke lenger får noe igjen fra. Det høres sikkert (og er nok også) litt kynisk ut, men erfaring har lært meg at det stjeler mer energi fra meg å ha venner som er enveiskjørte og ensporede enn godt er. Så da er det godt å begynne på ny frisk innimellom.

Jeg husker en slik opprydning. Den medførte at jeg kuttet ut stort sett alle gamle skolevenninner. I flere år hadde jeg gått og kjent på at det var mye enveiskjøring - de var mer opptatt av å være hjemme med foreldrene (og nå snakker vi om voksne kvinner i 20-årene) enn å møte meg når jeg var hjemme på korte ferier. Ingen av dem ante noe om mitt daværende liv, og få av dem hadde besøkt meg der jeg bodde. Da ting snudde på seg og jeg ble den som bodde hjemme og de borte - og da de ikke engang informerte meg om at de var hjemme på ferier - ja, da kuttet jeg dem ut! Det var sårt, hardt, vondt og tårevått for meg en stund, og min kjære tørket endel frustrerte tårer, men etter en stund hadde jeg det tross alt mye bedre med meg selv.

Venner kan på mange måter bidra til en personlig vekst hos en. De berømmer ens innsats, oppmuntrer, støtter og pusher når man trenger litt mot. Men venner kan også virke hemmende på den utviklingen man skal gå gjennom i livet. Vennskap hvor samtalene aldri når nye høyder, hvor alt man fremdeles ler av er åregamle historier man egentlig er dritt lei, og hvor man ikke har noen felles interesser overhodet - ja, de er kanskje like godt å avslutte. Eller iallefall gjøre mer til bekjentskap enn vennskap.

Det verste er i grunnen venner som krever noe av en men som i liten grad evner å gi noe tilbake. Venninner som ringer og øser ut over deg sine hjertesorger opp, ned og i mente, og ikke en eneste gang under samtalen spør hvordan du har det - enda man ikke har snakket sammen på månedsvis. Venner som forventer at man stiller opp og hjelper på oppussing, selskaper og annet dugnadsarbeid uten å rette en eneste takk din vei. Venner som bruker en som reserve-venn når ingen andre kan (men som dropper en som en velbrukt hanske når noen bedre viser seg ledig). Venner som syns du er god å ha når det passer dem, men som ikke er interessert i å la deg være en god venn når de virkelig trenger det...

Vennskap handler for meg om å ta og gi. På samme måte som et kjærlighetsforhold vil et vennskap forgå dersom man i lengden tillater en venn å kun gi eller kun ta. Hvor lenge orker man å kun være mottaker i et forhold, og aldri få sjansen til å gi noe tilbake? Og hvor lenge makter man venner som bare tar og tar og tar...? For at omsorg, ansvar, kjærlighet og tillit skal gro mellom mennesker er det nødvendig med en viss balanse.

Jeg er kanskje kynisk og hardhjertet når det kommer til hva jeg tolererer av vennene mine, men livet har lært meg at jeg tjener lite og ingenting på å være snill. Er balansen skeiv og jeg føler at jeg får lite igjen for omsorgen og ærligheten jeg gir så avslutter jeg vennskapet. For å si det sånn, så slutter jeg å gi! Skal jeg bruke krefter på å gi av meg selv, gi av min tid og energi, ja, så skal jeg jammen ha litt tilbake også!!

Innen enkelte alternative behandlingsformer og livstroer snakker man om "energivampyrer". Dette er mennesker som suger ut livskraften ens bit for bit. De styrker seg på andres omsorg og kjærlighet, og tapper gjerne vedkommende fullstendig tom før de dropper vennen og går videre til en ny og mer energisk. De har alltid en eller annen "vondte" som trenger å plastres, mangler totalt selvinnsikt og tillater kun vennskap på egne premisser. De er gjerne selvsikre og "gode venner" en stund, før man oppdager at de har sugd en tom gjennom å utnytte ens godvilje til fulle. Og når de møter motstand, forsvinner de ;) De fleste av oss møter disse vennene en gang i blant....

*vinke til energivampyrene og ta vare på gode venner*