Årskavalkade

2006 var året som gav meg en totalt ny og spennede verden som jeg hadde begynt å tvile på at jeg noensinne kom til å få del i. 2006 var året vi fikk oppfylt drømmen om å gjøre kjærligheten vår fullendt fysisk - med et lite barn. 2006 har også vært et år fylt av følelser jeg ikke visst jeg hadde, annerledes dager, nye perspektiver og en helt annen ro i livet mitt.

La oss ta oss tid til å se tilbake...

Januar:
I januar krøp jeg til korset og sykemeldte meg 25% resten av tiden jeg skulle jobbe før permisjonen. Å jobbe dager på 10 og 14 timer med stor mage, søvnløshet og begynnende bekkenløsning var rett og slett ikke fornuftig lenger. Og sannsynligvis var sykemeldingen det mest fornuftige jeg gjorde hele fjoråret ;)
Januar var også måneden jeg gikk med hjertet i halsen i bekymring for min gode venninne og samgravide nettvenn. Hun hadde hatt et risikosvangerskap med mange prøvelser underveis (for ikke å snakke om før), og da lille B. kom til verden i januar - nærmere 3 mnd før tida - så var det nesten en lettelse å få slippe flere nervepirrende medlinger fra den kanten. Selv om jeg selvsagt heller skulle ønske hun slapp å få et prematur-barn (som er verden skjønneste uansett!) og ha måttet gå gjennom en fæl fødsel...

Februar:
Februar var måneden jeg stort sett bare forberedte meg på å gå ut i permisjon. Jeg begynte å trappe ned tankevirksomheten på jobb - klarte ikke lenger engasjere meg like mye i de arbeidskonfliktene jeg hadde strevd med de siste månedene, og brukte enhver anledning til å snike meg til litt rydding av saker og ting eller gjøre forberedelser til vikaren min skulle overta. Mentalt var jeg beinklar til å slutte på jobb, men samtidig var det en stor overgang når jeg gikk ut i permisjon 27 februar.
Februar var også måneden da jeg faktisk endelig begynte å forstå at svangerskapet snart var over, selv om jeg for mitt bare liv ikke kunne fatte at jeg snart skulle ha en liten gutt i armene som tilhørte oss....

Mars:
Plutselig skulle jeg gå hjemme og forberede meg... Det ble mye tv-titting og smådupping i løpet av dagene, samtidig som jeg faktisk kjedet meg en del.
Mars var selvsagt også måneden da jeg fødte verdens vakreste lille gutt, som jeg gikk og ventet på at noen skulle komme å hente med seg hjem *ler*

April:
Var måneden som forsvant i ammetåka. Det var måneden jeg lærte at amming ikke er så lett som det ser ut for, at ammetåka ikke er et morsomt uttrykk man har funnet på og at barseltårer faktisk eksisterer.... Jeg lærte også at barn med luftsmerter ikke er enkle å håndtere og at det finnes en nesespray som setter fart i amminga.
April var også måneden da min bror giftet seg og vi valgte å tilbringe påsken hjemme.

Mai:
Mai forsvant også i ammetåka. Strengt tatt kan jeg ikke si at det var noe spesielt med denne måneden. Kanskje med unntak av at det var første året i mitt liv at jeg feiret 17 mai med mitt eget barn. Ikke at det var så store forskjellen - han sov jo gjennom det hele. Ja, og så lærte jeg at bunadsdrakt ikke er kleskoden når man ennå ammer....

Juni:
Juni var måneden da alt begynte å falle til ro. Vi begynte å forstå at ingen kom for å hente Didibert, ammingen gikk bedre og været var varmt og fint. Vi reiste på vår årlige Dyreparken-tur.

Juli:
Begynte med at jeg var på jentetur til Østlandet med Didibert på slep. Kanskje var juli en måned hvor flere enn meg lærte at reiser ofte er mer stressbetont enn man klarer å forestille seg på forhånd? ;)
Juli var også måneden hvor Didimannen var hjemme med oss, vi dro til Sverige, og fikk godt innsyn i det svenske helsevesenet. Vi fikk vår ilddåp som foreldre da Didibert ble lagt i narkose og vi forvist til et venterom, sultne og bekymra.

August:
I august forsøkte vi å "løsrive" oss litt fra puppevedhenget mitt. Da hadde vi barnevakt første gang, og vi var faktisk på kino en kveld. Det er første og eneste gang så langt etter fødselen :o)
Ellers var august måneden da jeg forsøkte å stille opp for andre, hvor jeg begynte å fylle dagene med aktiviteter og hvor jeg begynte å finne veien ut av ammetåka igjen. Såvidt jeg husker var også august måneden da jeg var ute på byen og stiftet nye, hyggelige bekjentskaper!
Og, når jeg tenker meg om, så var vel august måneden da jeg fant ut hva hormoner kan gjøre med et ekteskap - som forøvrig var ett år omtrent da. Aldri har jeg vel mislikt min kjære så grundig som omtrent på den tida...

September:
September var måneden Didibert fant ut at han kunne bevege seg rundt i verden. 11 september rullet han fra rygg til mage for aller første gang, og da han rundet et halvt år den 17 hadde han lært seg å skyve seg bakover og rundt i ring. Han var også begynt å forstå at å snakke er en fin ting og øvde seg ved å si: mamamama, babababeee....
September var måneden Didibert fikk sitt første yngre søskenbarn :o)
Tilslutt var denne måneden tida da jeg fikk bekreftet enkelte av mine evner, og fikk en pekepinn om veien videre.

Oktober:
Oktober var måneden for besøk hos gode venninner. Det var også måneden vi var på hyttetur med Didibert for første gang, måneden da Didibert fikk sin første tann, og selvsagt den påfølgende forkjølelsen...
Oktober var også måneden en av mine gode venninner ble mamma. Koselig, siden jeg har fulgt magen fra før den ble til!

November:
Var måneden da jeg endelig begynte å utforske andre deler av mine evner og egenskaper. November var også tida da Didiberts utvikling skøt fart og han lærte både å reise seg, gå med lekekassen og krype.
November var egentlig en måned for ettertanke og framtidsvalg.
Og, for ikke å glemme - november ble måneden for gledelige, gravide nyheter!

Desember:
Var egentlig en måned som fløy avsted. Jeg fikk mulighet til å begynne å se hvilken forskjell det vil være framover å ha et barn i familien, selv om det dette året ikke ble like lett å nyte det. Desember var også måneden for familiesamvær, både på godt og vondt, og måneden jeg fikk reflektert litt over hvor stor makt våre kjære egentlig sitter med.
Desember var, som den pleier, travel, folkefylt og med mye hjemmehygge!

Jepp. Det var vel det. Skal jeg se tilbake og si noe om hele året samlet, så må jeg vel si at det har vært et begivenhetsrikt år på mange måter. Det år hvor jeg har kost meg, stort sett, og et år hvor jeg har hatt mye tid til å nærme meg meg selv.

Gleder meg til dette nye året tar skikkelig fatt, jeg :oD