Høstgruff

Ute er det høst. Skyene gråter og trærne er så triste at de mister alt løv og blir stående aldeles nakne igjen. Det er kaldt. Kaldt inn til margen.

I går klarte vi å gå en deilig lang tur sammen med et vennepar - utrolig nok uten å få så mye som en dråpe regn på oss! "Fruen" i paret er nordlending, og hun kom med følgende observasjon: våren er herlig her vi bor. Den kommer så tidlig og varer så inderlig lenge! Alt blir grønt og det blomstrer både her og der. Men høsten.... Den er kald og mørk og guffen. Bladene blir brune før de treffer bakken og det regner nesten konstant. Ingen gylne lauvhauger man må vasse gjennom, ingen flotte farger på trærne. Bare nakne grener, brunt lauv og kald, grå himmel.

Høsten er ikke min favorittårstid. Jeg liker farger. Jeg liker skyfrie himler med fantastiske solnedganger og stjerneklare netter. Jeg liker lyden av fugler som koser seg i trærne, eller lyden av stille snefall. Jeg liker gleden i små barnestemmer som leker frydefullt i sne eller sol. Jeg liker sommregn som kiler en i nakken. Og lyden av sprakende tordenvær som flyr over sommerhimler. Jeg liker lukten av smøreski, appelsin og peisved.

Men jeg liker ikke grå himler og regn 5 måneder i strekk.... Jeg liker ikke klamme regntøy, kløende ulltøy og våte sokker. Jeg liker ikke vind som blåser uansett i hvilken retning man forsøker å snu seg for å finne ly. Jeg liker ikke mørke kroker som minner en om alt man ikke kan se med blotte øye. Jeg liker ikke mørke kvelder som gjør en trøtt før en har rukket å spise middag...

Jeg gleder meg til vintersolverv! Det er en fantastisk dag. Jeg pleier faktisk nesten å feire den litt. I tankene min iallefall. Da jubler jeg stille over solen som snur, og gleder meg til lysere netter. Og så gjør det jo heller ingenting at julaften kommer bare dager etterpå, hehe...

Det er nå bare 5 (!) uker til høstferien. Det er bare 15 uker til juleferien. Livet er levelig - tross kulde, trøtthet og kvalme ;o)