Som vanlig på en travel mandag - en helt vanlig hverdag - så går timene i ett og forsvinner som dugg for sola. Bomullsskyene på himmelen flyr over horisonten så kjapt at man knapt rekker å ense dem før sola står på vippekanten og mørket kommer smygende over bergnabben i øst...
Det er i et sånt øyeblikk fruen i huset rister noe bomull ut av øra - man skulle tro det hadde fylt opp hele hodet, for ting som var så klare her for en dag eller to siden har nå krøpet så langt inn mellom ørene at det knapt kan oppdrives. "Du, kjære," sier hun litt lattermildt og forstyrrer hans dype konsentrasjon over Liverpoolssidenes siste oppdateringer. "Ja," svarer han med en smule småirritasjon i stemmen. Er det ikke typisk at fruen skal forstyrre når han for en gangs skyld har fått tilgang til datamaskinen (*rødme*). "Vi har visst bryllupsdag i dag, vi..."
Noe av bomullen må ha forsvunnet fra hodet hans (han har blitt sørpe forkjøla, dakars!) for stua er merkelig tom her jeg sitter, og på mobilen hagler det inn gratulasjoner fra hans familie *s*
Tro om han kan toppe den bryllupsdagsgaven jeg gav ham på forskudd på lørdag ;o)
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment