En bråsving i neste retning

Det er rart hvordan livet innimellom tar svinger man langt fra forventer. Mitt liv er intet unntak i så måte, og de siste dagene har gitt meg en bråvåkning jeg trengte til de grader.

Det er jo ingen hemmelighet at jeg har grudd meg til å begynne på jobb igjen etter fødsels- og omsorgspermisjonen min. Det er vel heller ingen hemmelighet at grunnen skyldes miljøet på jobb + dårlig relasjon til en sjef som dessverre er elendig på personalsaker. Det var derfor en stor overraskelse å komme tilbake på jobb og oppdage at kollegaene mine virkelig mente at de var glad for at jeg er tilbake! Det er ubeskrivelig godt å oppdage at jeg har støtte i kollegaene mine og at jeg ikke er alene om å reagere på lederstilen til sjefen vår. Det er også godt å oppdage at de virkelig ønsker meg i arbeid i sine "sfærer" og at jeg er blitt reknet med i planene for året som kommer.

Det blir jo litt spesielt å sitte å planlegge og ha lyst til å jobbe der når jeg for bare en uke siden sendte søknad på ny jobb.... Og det er rart å oppdage at jeg faktisk vil være der jeg er, at jobben gir meg mye igjen og at det er der jeg skal være en stund til...

Det som kanskje gjør at hele seansen får en litt ironisk og - for min del - komisk vri er jo det faktum som bare jeg selv har vært eier av i en uke på jobb. En ikke helt etter planen men likevel planlagt sak som gjør at jeg innimellom nesten både forsnakker meg og må flire taust med tanke på. Det er nemlig ikke alltid ting tar så lang tid som man tror. Og det er tydelig at livet innimellom bestemmer seg for å ta over og gi mennesket overraskelser når de egentlig har begynt å tenke i andre retninger...

Lørdag for en liten uke siden, før jeg fant ut at jeg faktisk har savnet jobben min, ble det nemlig klart at enda et lite vesen er på vei inn i Didiheimen. I motsetning til Didiberten min, som tok sin tid, har Nestemann bestemt seg for - til Didimannens store ergrelse ("Hæ?! Var dette hele prøvetiden vi skulle ha?!?") - å klore seg fast etter kun to ussle prøveperioder....!

Så, mens mine kollegaer planlegger i mengdevis alt som skal skje til våren, så sitter jeg med en liten gledesfanfare i magen og tenker lattermildt "vel, da er ikke jeg her lenger - hehe..." ;oD