Bulder og brak og sjarmerende småtroll

*BRAK*
Omtrent så lenge varte min tro på at tid kan gi endring.... Etter en telefon til arbeidsplassen måtte jeg innse at noen mennesker nok alltid vil få en til å føle seg bitteliten, og at sjefen min nok dessverre er en av disse. Makan til lite imøtekommende og fleksibel! Jeg antar jeg leverer sykemelding første skoledag slik at jeg kan få mulighet til å kjøre tilvenning i barnehage for småen.... Og antall søknader på ny jobb sendt er foreløpig 1 stk.

Mens vi er inne på barnehagen. Vi var på besøk i barnehagen på torsdags ettermiddag for å møte personalet og se lokalene de foreløpig skal være i. Man kan nok trygt si at jeg ikke trenger bekymre meg så veldig for at Poden ikke skal finne seg til rette... Foruten en 3-åring som var med sin lillesøster i anledningen, så var nok min sønn den mest ivrige og trygge av de tilstedeværende barna. Det gikk omtrent et halvt minutt på fars fang før han var nede på gulvet og fant seg en leke. Den bar han rundt og viste til flere av de voksne, og når han var lei den fant han en leke han kunne nappe ut av et annet barns hånd *knegg* Han var høyt og lavt hele den halvannen timen vi var der, og imponerte stort med såvel trappegåing som sjarmerende "babling" som ingen forstår. Hadde jeg gått fra ham der er jeg ikke sikker på at han hadde merket det....

Samtidig som han er et sjarmtroll uten like, og oppfører seg eksemplarisk når vi er ute blant fremmedfolk, så har vår lille vakre også begynt å vise klør. Min søster kom med følgende melding her om dagen; "Jeg begynner å forstå hva du mener med at han har temperament, ja. Jeg har vel sett mer av denne siden (peker på min lille som hylende ligger og vrir seg i sinne på gresset fordi han ikke får viljen sin) i det siste enn jeg har sett den smilende og sjarmerende lille jeg har sett tidligere..." Yeeeees....! Heldigvis kan jeg ennå le litt overbærende av det. Men gi meg en hel dag med den atferden - da er jeg klar for salgsannonse på Finn....