Hunder og tenners gnissel

Noen sitter kanskje og lurer på hvordan fortsettelsen på barnehagestarten virkelig ble, så her kommer en liten oppsummering. Det ble nemlig ikke så aller verst. Dag nr 3 begynte like tragisk som dag 2, med ekstrem hylgrining så fort mamma gjorde tegn til å ville gå. Vel...mamma gikk tappert ut og ble stoppet like utenfor av ei i barnehagen som lurte på om vi ikke skulle vinke i vinduet før jeg gikk. Listet med stille bort til vinduet og tittet bekymret inn - akkurat tidsnok til å se at min fantastisk tapre lille gutt fikk stukket "bissevovven" (en myk liten hund han har sovet med siden han var baby) i sine utstrekte hender. Mammas lille triks med å legge igjen Bissevoven synlig for personalet med et "legger denne igjen her i tilfelle dere trenger den...", idét hun snek seg ut dørene, virket med glans! Personalet, som har en hel haug med ting oppi hodene sine med barnehagetilvenning av 14 ettåringer og 5 toåringer, hadde nemlig ikke oppfattet oppfordringen dagen før om å stikke til ham hund og smokk dersom han gråt (dvs - smokk hadde de husket). De var overlykkelige over å ha funnet en "avknapp" på min lille skjønne, for så fort han fikk kosen sin i hende var sirenen skrudd av! Så hver gang småen kom på at mamma var borte og ble litt grinete, så fant de frem "avknappen" og lot ham kose litt med tryggheten til han følte seg bedre. Så gikk det meste på skinner. Og da mamma kom - nesten løpende - inn portene, så hadde ikke poden tid å bli med hjem *ler*. Først skulle han jo grave i sanden, så skulle han leke med ballen, så skulle han.... ;o) Heldigvis har mamma god tid når hun først har kommet seg dit poden er, så vi kan vente litt. Dessuten er det godt å se at han trives. Og da gjør det ikke noe om middagen blir litt forsinka.

Dag nr 4 ble veldig lik dag nr 3. Og da jeg kom for å hente og poden satt fint plassert ute sammen med barn og personale og hadde piknik. Da lettet en liten tåke fra hjertet mitt :o) Han storkoste seg! Ikke gråt han når han så meg, og ikke hadde han tid til å bli med hjem da heller, hehe... (Fredagen var han forøvrig syk og hjemme med pappaen, så den var nok super!)

Jeg antar det blir noen dager til med litt syting når jeg går. Men snille damene i barnehagen har lovet meg at bissevovven og smokken ikke blir fjernet før han viser tegn til å føle seg trygg. Så da har vi nok noen uker til på oss...og da trenger han sannsynligvis ingen hund uansett ;)

Så får mamma heller overleve at Bissevovven var en gave fra pappas eks (som er en hyggelig dame, forøvrig, men ikke akkurat trenger å bli Podens "favorittante".... *lol*)... ;o)