Ja, så kom dagen da. Som jeg egentlig innerst inne har ventet litt på. Ikke bare fordi poden har vært så ofte syk. Neida, mine bange anelser om at mine egne dårlige gener skulle videreføres har forfulgt meg fra den vakre julidagen da jeg først så antydningen til liv i de to blå.
Når man selv har sin første møte med elveblest som 3 mnd gammel baby (joda, på 70-tallet var det ikke så mye mer enn det man måtte være for sine første smakebiter av "vanlig" mat), og husker deler av barndommen som en svært prikkete affære (=julefeiringen i sin sedvanlighet...), så er det nært å forvente at det ikke ender med noe så kjedelig som at "det har jeg vokst av meg". Neida, det er mer nærliggende å tro at man i fortsettelsen kan si "Nei, det har jeg gitt videre til barna mine"....
Som forhenværende (fantastisk nok) "peser" og "prikkeplaget" så har jeg en lang liste "Kan/må/bør, og kan kanskje hjelpe". Det meste er på ett eller annet tidspunkt utprøvd, og man lærer fort at f.eks. det å gnure fjeset dypt ned i myk dyrepels aldri er et lurt triks. Å spise seg overmett på klementiner en times tid før man skal i juleselskap er heller ingen glup idè - iallefall ikke om man ikke har kløestillende i nærheten.... Man vet også at mye av det som førte til prikker som barn ofte fører til mavevondt i voksen alder. Klementiner blir med andre ord neppe noen favorittfrukt her i gården....
Man lære seg også fort å gjennkjenne tegn på allergier hos andre. Få kan lure en allergiker med "det går bra, jeg er bare litt trøtt" når man kommer tuslende ut av toalettet med hovne og røde øyner. At man ikke har grått avsløres av den rytmiske snufsingen fra en rennende nese.
En liten pode med hvesende pust og sinte anfall pgs pustevansker kan heller ikke lure en tidligere "peser". Man tar seg nemlig i å forsøke å puste for vedkommende, samt kjenne den ekle følelsen av kvelningsfornemmelser når man sitter der og lytter etter hvert eneste åndedrag. Å avfeie en tidligere astmatisk mor som "overhysterisk" er derfor også til liten nytte....
Nå skal det sies - svart på hvitt - at poden her i huset ikke ennå har fått konstantert astma helt og fullt. Vi har fått konstantert "sannsynligvis astma", noe som har gitt oss medisiner på utprøving samt innkallelse til allergitesting. Alt pga mors tidligere helsetilstand. Så får tiden vise. Om han har det. Om han vokser det av seg. Om han slipper billigere unna enn sin forelder - tross dårlige gener....
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Klementiner du!
Og kløestillende.
(Bruker du også Atarax?)
Det lukter atopiker lang vei. Du har min mest instendige sympati, selv om plagene dine er aldri så mye redusert eller endog terminert.
Ikke gøy å vite at man er opphav til avkommets problemer.
(Kanskje like greit jeg ikke fikk noen?)
For å si det slik, A-lo, så har jeg aldri vært i nærheten av din elite når det gjelder kløing *s* Mine prikker blir bare barnemat i forhold. Men det klør like fullt (det nærmeste jeg kommer deg er kanskje den "vinterkløen" (som stort sett oppleves hele året) jeg har vært plaget med hele livet).
Ikke bruker jeg kløestillende lenger heller. Men jeg syns å huske at min barndoms venn het noe som begynte på E(u...?). Altså noe helt annet enn det du nevner. Min mor led da også av legeskrekk, så jeg husker ikke om jeg noensinne var hos lege for utslettet mitt *ler* Remediet jeg husker var nok med andre ord utvalg av det apoteket hadde å by på respetfritt ;oD
Det er ikke noe gøy å føre skiten videre, nei. Men for min del var dette allerede vurdert opp, ned og i mente før produksjon, og - som jeg sikkert nevnte i innlegget *presenil* - heller ikke uventet... Så får man heller diskutere om jeg var mer enn lovlig egoistisk som valgte å få barn likevel, hehehe... ;o)
Prøver meg på en kremfri klem til deg!
Post a Comment