Litt om ditt og datt

Man skulle tro at det å være halvveis (nesten, jeg mangler en liten uke...) i svangerskapet skulle være nok til å få enkelte til å forstå at å ta det litt med ro svarer seg. For min del er det ingen som helst grunn overhode *oppgitt* Jeg har det i grunnen mer travelt enn noen gang - noe som jo egentlig er litt naturlig når man i tillegg til seg selv har fått en tredjemann i familien som skal følges opp. Når man på jobb i tillegg finner ut at man skal legge en mengde kveldsmøter m.m. på mørke høstkvelder - før man kommer opp i den travle førjulstida - ja, da går det litt over alle støvelsskaft. Møter her og møter der, møte i barnehagen (som jeg selvsagt må møte på siden jeg var glup nok til å bli utpekt som foreldrerepresentant - å holde kjeft svarer seg har jeg lært...), jobb, jobb og atter jobb. Kombinert med søvnproblemer og sykt barn er det kanskje ikke rart at kroppen min nekter å samarbeide. Det endte i total kollaps torsdag, etter tre dager med "doble skift". Jeg møtte friskt opp på jobb tross svimmelhetsanfall og kvalmebølger, og måtte gi meg etter en snau time.... *flau* Endte opp hjemme i sengen hvor jeg sov tre timer før jeg klarte å dra meg opp igjen, fremdeles ikke i storform. Fredag begynte dagen på samme måte, med unntak av svimmelheten, men det gikk gradvis over til det bedre. Ja, før hodepinen satte inn da.... Hodepine og barn som sover og spiser minimalt - det var natta i natt. Og likevel klarer jeg å drasse poden med meg ut på avtalt juleshopping med min mor... Mangler ikke noe vesentlig inne i hodet mittjeg, nei.... Her snakker vi "kalvevett" i klartekst. Man skulle nesten tro jeg klarte å ta hintet når kroppen min produserer stressreaksjoner i masservis *korka*

Om noen lurer så er dette en liten forklaring på hvorfor bloggen min ligger litt dau om dagen. Den andre vesentlige forklaringen er at jeg i det skjulte holder på å forberede årets julekalender, eller: årets bloggekalender. Den blir av typen fotrelling med en del pr dag, og foreløpig har jeg skrevet for en dag eller to. Jeg gjør det mest for min egen del - det er så koselig å gå tilbake å lese siden. Men det er hyggelig om andre får gleden av den også. Jeg må bare klare å vinkle fortellingen dithen at den fenger!

Så, hodet mitt er opptatt på litt andre fronter, kan man si. Og det er egentlig så fullt av stressende bomull at det kanskje er like godt at ikke alt kommer på trykk her *fnise*

Foruten alt dette kan jeg jo oppdatere med at vi har fått brev fra sykehuset om at poden er "prioritert" til allergitesting før mars 2008, hehe.... Ingen skal skryte på seg at ting går fort unna, nei. Og i og med at han for øyeblikket er pottetett i brystet/nesen/renner i øynene igjen, så blir det ikke til at vi tester en uke uten forebyggende medisiner heller med det første. Så det blir vel litt Wait and see her, tenker jeg...