Mannen på hjørnet

Ute på min før omtalte hytte bor det en "mann" som lurer rundt hyttehjørnet og skremmer vannet av min lillesøster. Det er jo ikke vanskelig å forstå at sånne menn som lurer rundt hushjørner er litt skremmende, men om jeg legger til at han da heller ikke er av den levende sorten så er det kanskje enda mer forståelig at min søster blir vettaskremt...

Jeg vet ikke hvordan vi egentlig kom inn på det en gang i tiden, men det var en sommer på hytta at jeg og min søster ble klar over at vi begge hadde en følelse av at det innimellom står en mann på hjørnet av terassen og titter inn vinduene. Spesielt godt merker vi ham når det er mørkt og regner ute. Jeg har "sett" ham som en eldre mann med regnklær og sydvest, noe jeg har tolket dithen at han var fisker eller at han har noe med vannet å gjøre, og min søster har sett noe liknende. Vi var begge enige om at han ferdes langs hele kortveggen på hytta, og min søster mente også at han muligens gikk over terassen - noe jeg ikke var helt enig i.

Nå lurer dere kanskje på hvorfor jeg forteller denne lille spøkelseshistorien her inne på nett - med fare for å bli oppfattet som galere enn jeg er. Vel....nå skal dere høre: jeg har nemligen hatt besøk av et medium på hytta ;o) Jeg har jo god tro på alternative ting, og da jeg visste at denne dama så mer enn normalt er spurte jeg forsiktig om hun kunne se hva hun fant ut om ham. Det er nemlig slik at vår farfar døde i bukta like nedenfor hytta, og jeg var spent på om det var ham eller noen av de avdøde naboene som kanskje "hang igjen" der. Dette er hva hun fortalte:

Det er en litt "streng" mann med mye humor. Han er en smule ironisk og synes at det er morsomt at vi snakker om ham. Han har område lang hele den korte veggen på hytta og helt frem til altandøra (altså midt på terrassen...), og har tilknytning til stedet på en eller annen måte. Etterhvert fikk hun også frem at han var der for å passe på og syntes det var hyggelig å ha oss der, og at han lurte på om han burde la oss være i fred. Jeg ba ham om å være grei å være - at jeg syntes det var greit at han var og passet på, men at han måtte la være å skremme min lillesøster *ler* Hun mente også at i og med at han hadde så omsorg og ønske om å passe på oss, så kunne han også muligens være en bekjent/slektning (men her sa hun ikke noe sikkert).

Så da vet vi det ;o) Litt spennende å se hvordan hun jobbet og hvor lett hun kunne beskrive personligheten hans og hva han gjorde *s* Det gjør meg så innmari nysgjerrig siden jeg selv jo har merket ham og hatt en "riktig" følelse av hvor han er.

Jeg måtte jo også høre om hun fikk en følelse av hvem som er i den gamle låven der vi har fryseboksen vår stående. Der er det alltid litt ekkelt å gå inn, og vi er flere som føler vi må gi beskjed hvem vi er og hva vi skal når vi trer inn dit. Vel, hun mente det var en krokrygget gammel kone som passet på der inne. Og mer spurte jeg egentlig ikke etter :)