Nært og intimt

I helga arrangerte jeg utdrikkingslag for venninna mi som jeg har forloverplikter for ;o) Heldigvis så traff jeg blinken helt på kornet, og opplevelsen ble unik og minnerik både for brud og gjester. Brudens høyeste ønske var nemlig å dra på spa, og i mangel av penger ordnet jeg "spa" så godt jeg kunne. Hun fikk nakke, rygg, hode og ansiktsmassasje før hun ble kjørt til ferjekaien og satt på båten inn til hytta mi for litt "rekreasjon". Der møtte vi henne på kaien (de som ikke var med båten), begynte drikkinga og utstyrte henne med militært marsj-utstyr. Så var det å gå til hytta. Det er en tur som normalt sett tar 1 time, men med ymse stopp underveis, skravling, latterbølger, oppstilt hilsing på alle forbipasserende biler (og traktorer) + en stykk sutrete gjest som ikke ooooorket å gå såååå foooort, så tok turen ikke mindre enn 3 timer (og joda, jeg hadde forberedt gjestene på at dette var en lang tur - men vedkommene er dessverre av den mindre sporty, mer negative og litt late sorten...). I hytta ble det en matbit og diverse drikkeleker inn i de små timer, før vi køyet og sovnet som steiner. Med andre ord passe rolig og intimt - akkurat som bestilt!

Helgens begivenheter har gitt meg endel ting å tenke på. For det første er det godt å kjenne hvor fort tiden flyr i godt selskap, hvor avslappende det er å kose seg å le hjertelig, og hvor mye vi kan lære av å være sammen med andre mennesker. For det andre har jeg fått endel input og bekreftelse på at de evnene jeg har ikke er bare fantasi fra min side. Jeg har fått endel idèer på veien videre og hva jeg faktisk kan gjøre :o) Og for det tredje har jeg funnet ut at jeg ikke akkurat har levd verdens mest spennende og "utsvevende" liv, hehe - jeg var ikke akkurat den mest aktive drikkeren under drikkeleken "jeg har aldri" *kneggler* Sist men ikke minst så kjenner jeg også hvor lite jeg i bunn og grunn trenger andre mennesker for å ha det godt, selv om jeg er glad i å være sammen med andre.

Vanligvis jobber jeg såpass ugudelige tider at jeg har liten tid til sosialt samvær. Og om en uke begynner jeg i arbeidslivet igjen for fullt. Det betyr i bunn og grunn at jeg igjen vil ha minimalt med tid til å være sammen med andre mennesker i hverdagene. Med jobb og fritidsaktiviteter (les trening) så har jeg èn kveld i uken som ikke er opptatt (+ en fredag i mnd, men den er litt hellig...) og den blir snart halvfull når babysvømminga begynner igjen. Da er det helgene igjen til sosiale ting, og de fleste jeg kjenner er opptatt med familiære ting eller festligheter i helgene. Så da blir det rett og slett minimalt med sosial input (IRL) på meg, utenom på jobb. Og i det samme kjenner jeg at det egentlig er helt greit. Jeg er en einstøing og har alltid vært det igrunnen ;o) Og jeg vet jo at de menneskene jeg trenger er like om hjørnet og tilgjengelige når jeg har behovet for det. Som denne venninna som jeg skal "love bort". Eller barndomsvenninna mi som det alltid kjennes som om jeg snakket med senest i går - selv om det kan gå måneder mellom hver gang. Og jeg har jo dere her inne i denne rare verdenen.

Grunnen til at jeg kom på disse tankene er at disse som var med på hyttetur i helgen også er mennesker som er travle i sine liv. De har kjærester, unger, menn, jobber....osv. Og ikke alle er like flinke til å prioritere venner - omtrent som meg. Likevel er det ikke tvil ett sekund om at når de møter vennen/e sine, så er det et møte som er verdifullt og godt og gir mye til alle parter :o) Kanskje er det med andre ord ikke nødvendig å sitte hos hverandre annen hver uke og skravle - kanskje holder det å møtes en gang i blant, så lenge man holder hverandre fast i tankene.

Jeg har hatt en strålende helg iallefall! Jeg har nok en gang blitt minnet på hvor gode venner jeg har - selv om jeg iblant leter for langt unna for å finne det jeg mest av alt ønsker. Og jeg har lært at jeg snart må begynne å benytte meg av det som ligger like under nesa mi i stedet for å betrakte gresset som så umiskjennelig virker grønnere på andre siden....

Og jeg har vært på hyttetur!! Weeeeeehe! ;oD