1 måneders jubileum

I dag er det fire uker siden lille Didibert så dagens lys :oD Det er nesten litt utrolig hvor fort tida har gått og hvor fort han har blitt en "vane" her i huset. De første ukene gikk vi bare og ventet på at han skulle bli "hentet" igjen - vi som er vant med et barn som skal hjem igjen etter en langhelg (Andungen...). Men nå går dagene helst med til å planlegge aktiviteter etter når Didibert skal ha mat og når han sover. Lukten av sur melk (gulp) har blitt hverdagslig, og jeg tar meg i å tenke "æsj, trenger jo ikke skifte bare for en tur på butikken" der jeg vanligvis ville vurdert min egen mentale helse ved å gå i butikken i skitne joggeklær og ikke-matchende klesplagg. Samt en hårsveis som ikke burde sett dagens lys, hehe... Jeg har rett og slett blitt en gjennomsnittsmamma! :oD

Og mye har skjedd med min lille gutt i løpet av de siste 4 ukene. Ikke bare har han blitt MYE større - vi måtte pakke bort noen av klærne i str 50 i går :o) - men han er våknere, sintere, sover lenger og smiler mer (så var det den evinnelige diskusjonen om de virkelig smiler når de er så små eller om det er luftsmerter... Vel, Didibert SMILER! Han smiler som respons på stimuli (klapp på kinnet, "heia", kjærtegn og sang....), så kan man kalle det "refleks" så mye en gidder for min del.). Han har i tillegg begynt å miste det første fjonet på hodet (han kom ut med masse gyllent, krøllete hår!) og ser nå ut som en heller skamfert liten halvskallet olding *ler*. Heldigvis har han jo noe helt lyst dun underst som ser ut til å forbli der det er, så...

Det beste av alt med disse 4 ukene er at jeg endelig nå begynner å føle at jeg kjenner ham litt. Det er ikke like frustrerende når han hylgråter, for somregel forstår jeg hvorfor (mat, mat, mat...og kanskje litt luft?). Og Didimannen har også begynt å forstå litt mer av hva småen vil. Han løper liksom ikke ut på badet hver gang i den tro at det er ny bleie som er løsningen (hvorfor tror alltid menn det? Når de er helt små så gråter de faktisk sjelden av den grunn. Må være menns typisk trang til å finne en fiksbar grunn til et problem og få det fikset uten de store anstrengelser...). Det ble litt bedre når jeg begynte å pumpe meg slik at han også kunne gi poden mat ;o) Og når han forstod at soving og ny bleie ikke er alt han kan gjøre med et så lite menneske.

Det er koselig med et lite menneske som i stor grad opplever verden for første gang. Alt er nytt, og dagene er fulle av "første ganger". I går var han feks hjemme alene med pappaen i mer enn en halv time! I dag skal han være med på sin første fest med våre venner, hehe! Mammaen skal være sjåfør, og Didibert skal holde fortet sammen med en annen liten jentebaby - som han skal treffe for første gang ;) I tillegg er det første påsken hans, første våren og første ferie sammen med pappaen. Også for oss er det mange første ganger. Det er vår første påskeferie som familie. Og faktisk første påsken vi ikke er på hytta med pappvin og overfylt påskeegg i str XXL. I går var første gangen Didimannen stod opp med Didibert slik at mammaen fikk sove lenge. Og det var første gang jeg var på besøk hos noen som mamma, men uten å ha med småen....

Allerede har livet vårt blitt en serie av ting vi gjør for første gang, og det til tross for at vi har vært foreldre bare i fire uker. Det er rart hvordan livet har endret seg så mye på så kort tid. Og likevel føles alt egentlig ganske som før. Jeg har ikke endret meg drastisk, kjenner jeg. Jeg har ennå samme sterke meninger og har de samme prinsipper jeg hadde før. Jeg har andre samtaleemner enn baby, og er ennå like opptatt av andre menneskers viktige liv som før. Det som i størst grad har endret seg er at livet mitt på et vis har blitt rikere. Det er kommet til noe som gir meg et annet fremtidsperspektiv selv om det ikke endrer meg drastisk som person. Jeg har bare begynt å venne meg til tanken på, og glede meg til, alle "første ganger" som kommer; første 17 mai, første sommerferie, første tann, første dag i barnehagen, første skoledag, første prøve på skolen, første kjæreste, første moped....

Livet er som en eske konfekt - full av godbiter med et spennende, skjult fyll ;o) (fritt etter Forrest Gump)