Ultralyd for hoftene

I dag har vi vært på ultralyd på sykehuset med lille Didibert. I familien min er det nemlig ikke uvanlig å være rimelig "kalvbeint", så for sikkerhetsskyld har vi sjekket at han ikke har arvet mormors hofter (hoftedysplasi). Det hadde han trolig ikke. Men de ville sjekke ham igjen om 3 måneder i alle tilfelle.

Didibert liker dårlig å bli håndtert når han er trøtt. Dette medførte jo selvsagt - siden vi måtte vekke ham etter at han sovnet i bilen - at han HYLTE seg gjennom hele seansen med UL-apparatet. Det smerter et morshjerte å ikke kunne ta opp poden og trøste når han er så forferdelig lei seg, og det skar meg i hjertet når han hikstet så han ristet etterpå ;o( Heldigvis roet han seg fort da jeg fikk løfte ham opp, og han sovnet nesten før vi kom i bilen igjen.

Faktisk så sovnet Didibert så voldsomt at han ikke har våknet opp igjen enda! Nå har han sovet i 3 timer, og er for øyeblikket ute på trilletur med kusine "trillepiken". Det er så fint å ha søskenbarn som er så store i nabolaget - her har vi både Trillepiken, Barnevakten og Skolejenta. De blir nok viktige i Didiberts liv fremover :o)