Å sette spor

I går tittet jeg innom hjemmesiden til en mamma som mistet sin lille sønn i desember. Det var sterk lesning... Denne mammaen var en av dem jeg selv hadde fulgt med på inne på SG og SM, og jeg husker jeg gråt med henne da den lille sønnen hennes måtte gi tapt for sykdommen sin. Historien hennes har virkelig berørt meg. På et vis var det godt å titte inn på siden hun har fått laget til minne om sønnen. Det var utrolig fint å lese og se hvordan de opplevde den korte tiden med ham, og det gjorde godt å se at det - tross alt - ble en fin tid for dem.

Etter å ha lest denne historien var jeg så emosjonelt opprørt at jeg ble sittende med Didibert leeeenge i armene. Jeg følte en intens trang til å beskytte ham, og satt og så og så på den lille gutten som sovende pustet varm luft inn i genserermet mitt. Jeg vet på et vis ikke hva jeg ville gjort hvis noe hadde skjedd ham nå. På et vis er det godt å kjenne denne følelsen også. Det viser at på de snaue 4 ukene han har levd, så har han allerede klart å "merke" både meg og pappaen. Han har satt spor....

Den opprørte følelsen fra i går gav seg til slutt, selv om jeg følte trang til å ha ham nær meg i mange timer i går kveld. Det gav meg jo tid til å studere ham litt ekstra. Og det var da jeg la merke til det; han har begynt å miste håret!! ;p Det fine, gyldne fjonet han har hatt på hodet siden fødselen har begynt å forsvinne til fordel for en blank liten skalle... Jeg sendte en hysterisk, lattermild sms til min søster som har en pode på to år. Fikk svar tilbake; "akkurat på samme tid som Flokebarnet mitt. Han fikk også utslett (hormonutslett) omtrent samtidig. Ikke akkurat hans glanstid..." Og jammen! Utover dagen i dag har lille Didibert gradvis blitt dekket av gyselige små, røde prikker... *slår seg oppgitt og fortvilet i pannen* Han er blitt både skallet og rødprikket!!!

Nå skal jeg snart ta gipsavtrykk av foten og hånden til Didibert. Det skal henges opp i en ramme sammen med et bilde av ham fra 1 mnd dagen hans ;o) Blir koselig å se på om et års tid, tenker jeg...