Julekalenderen, 10 desember

Igjen tasset stille føtter over lunkne gulvplanker mens huset ellers var falt til ro. Klok av skade hoppet han slamlom mellom gjenglemte leker på gulvet før han varsomt landet på sengekanten. Han tittet tankefullt på gutten som lå der, bortvendt fra en lite snill verden, før han klødde seg i skjegget som var passe natte-floket. ”Neineinei”, hvisket han stille, ”vi må nok finne en løsning på detta, vet du!” Så satt han tankefull et lite øyeblikk til før han bøyde seg ned over det lille gutteøret i senga. ”Tjolahopptjolahei, i morgen skal du ta igjen mot de som er slemme mot deg!” Så lo han en klukkende latter som fikk stjernene på himlen til å riste litt ektra stjernestøv over verden. Og stille, stille som en liten sommerbris forsvant han lydløst ut i nattemørket igjen.