Julekalenderen, 18 desember

(sorry - jula innhenta meg litt her...)

Da de var ferdige med å fikse vasken til fru Almeland spurte Marius Thomas om han ikke ville være med ham opp på loftet for å hente frem noe julelys som lå der. Som vaktmester hadde han også fått i oppgave å pynte smijernsporten med litt lys før jula kom. Dessverre hadde han ikke rukket det til første søndag i advent, men…bedre sent enn aldri blunket han.

Det gamle loftet var fullt av skrot og støv, og Thomas nøs nesten før de var kommet seg inn dit. Det lå gamle, avlagte møbler der, esker med navn og leilighetsnummer fulle av skrot og gamle nminner, en sliten sykkel og en en støvete barnevogn. Thomas frydet seg over å gå på oppdagelsesferd mellom alskens rusk og rask. Han hadde aldri vært på loftet før – naturlig nok siden det vanligvis var avlåst – og med en liten gutts nysgjerrighet fant han mange flotte skatter. Marius rotet i noen esker med julepynt og klarte å nøste opp lysslynge som lå hulter til bulters i ene esken. Han bannet stille og gav seg til å nøste den opp. I mens hadde Thomas stanset litt opp i romsteringen sin. Innerst inne, bak en av de to pipene i denne delen av bygget hadde han nemlig oppdaget noe rart. Det så ut som om noen hadde sovet der! Det lå tepper i en liten trekasse, og oppi den en liten bamse. Og det var flere småting som gjorde at det faktisk så bebodd ut. Thomas snek seg sakte nærmer og tittet forsiktig bak pipa. Det var skråtak der, og en slags lav knevegg gikk ut fra ene siden av pipa og gjorde at det ikke kom lys til, så det var ikke så mye han klarte å se. Men det så unektelig ut som om det hadde bodd noen der. Han ropte på Marius som hadde med lommelykt. Han lyste inn og så at det stod noen dukkestore småmøbler der inne, før han flirte litt og sa at det nok var noen småjenter som hadde vært der og lekt en eller annen gang. Thomas kikket tvilende på ham, og de ble enige om å spørre om Fru Almeland kanskje visste noe.