Julekalenderen, 14 desember

”Min lille protége her har altså havnet i litt av et uføre med din hjelp”, smilte engelen, ”Men samtidig vet vi jo at du gjorde det i beste mening, så vi vil hjelpe deg å få satt ting tilbake i system.” Fjodor fnøs litt når hun snakket om uføre, men kjente seg litt mer medgjørlig da han forstod at han ikke ville bli straffet. Det var jo rett som hun sa at det var gjort i beste mening. Han hadde bare feilberegnet litt… ”Jeg hadde tenkt,” begynte han, men stanset da han så det lattermilde fjeset til engelen. Det var tydelig at hun allerede kjente til hans planer om å la Thomas si unnskyld og være snill som en engel de neste dagene. ”Det ville ikke hjulpet så mye på det som egentlig er problemet, ikke sant?” sa hun mildt. Fjodor nikket seg enig i det. Han hadde hatt litt problemer der. Det var jo sant og si på sin plass at Thomas hadde tatt igjen til slutt – selv om det nok ikke var på en måte en engel ville valgt. ”Men hvordan…?”, han visste ikke helt hvordan han skulle klare å ordlegge alle spørsmålene sine og stoppet litt opp. ”Det er det vi to må finne ut av”, svarte engelen allvitende, ”Og vi må begynne med det mest presserende. Nemlig hvem som skal ta seg av Thomas de neste dagene.” Hun blunket lurt og så ut som en fornøyd katt der hun smilte salig. Det var tydelig hun allerede hadde tenkt ut en plan som ville sette mer enn en ting på rette plassen igjen.