Da han kom inn i leiligheten var han blid som en skinnende sol. Han smilte fra øre til øre selv om sinnet ennå lå og ruget inne i magen hans. Men han var glad for at mamma var hjemme i dag. Og han var glad for at hun foreslo at de skulle gå ned i byen og se på julelysene og alle de rare folkene. Det betydde somregel også at hun spanderte en milkshake eller varm sjokolade på ham når de hadde ruslet litt omkring. Ingenting var som en varm sjokolade mens man satt og studerte alle menneskene i byen.
Den kvelden, da alt var mørkt og de fleste i bygården lå med lukkede øyner på putene sine, da hvisket en stille, liten stemme fra et av de mørke rommene i huset: ”Kjære gud! La mamma bli glad igjen!!” Et sus av et sukk runget lydløst i veggene før det falt ned mellom murkledde yttervegger og ned i en hard asfalt. Gutten snudde ryggen til verden og la seg til for å sove en drømmeløs søvn.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment