Julekalenderen, 15 desember

Tidlig neste morgen ringte mammaen til Thomas opp til Fru Almeland. ”Det er litt krise i dag”, uttrykte hun seg, og Fru Almeland sa seg selvsagt villig til å passe Thomas noen dager. Thomas sukket litt for seg selv. Han hadde ingenting imot Fru Almeland, men det var ikke så veldig inspirerende å sitte inne med en gammel dame som var dårlig til beins. Det var heldigvis ikke så mange timene det var snakk om, foreløpig. Det ble verre når skoleferien begynte og han egentlig skulle vært på SFO hele dagene…

Da han kom hjem fra skolen denne dagen hoppet han en ekstra etasje opp før han ringte på døra, i stedet for å låse seg inn hjemme. Han kunne høre Fru Almeland prate der inne og hørte den tunge lyden av skrittene hennes før låsen på døra ble vridd om. ”Hei, Thomas” , sa hun blidt da hun åpnet. Thomas smilte tilbake og fulgte etter henne inne. Mens han stod og tok av skoene snudde hun seg mot ham og sa ”Ja, jeg har vaktmesteren her – han skal hjelpe meg med noe på kjøkkenet, så jeg håper du kan spise skiven din mens han borer litt?”

Thomas hadde aldri sett vaktmesteren før. Han så egentlig ikke så mange av dem som bodde i bygården heller, men han visste hvem de fleste var. Vaktmesteren var nok her mest på dagene når han selv var på skolen, så det var kanskje ikke så rart at han ikke hadde møtt ham før? I alle fall viste det seg at vaktmesteren var en ganske ung mann – ikke en urgammel gubbe slik Thomas hadde innbilt seg. Han nikket blidt til Thomas da han kom inn på kjøkkenet. ”Jasså, det er du som er Thomas? Ja, Agnes fortalte meg at hun skulle se etter deg en stund i dag”, han snudde seg og smilte til Fru Almeland. Thomas hadde ikke tenkt på at hun hadde et fornavn før nå heller. Agnes fant frem en tørr brødskive med salami til ham. Han gomlet seig på brødet før han svelget det ned med en slurk melk.

”Er det travelt på skolen om dagen?”, drøste vaktmesteren mens han boret en nytt skruehull til en stikkontakt under kjøkkenskapet. Thomas nikket taust før han kom på at vaktmesteren nok ikke så det når han stod krokbøyd med ryggen til, så han kvekket et ja mellom brødbitene. Fru Almeland tuslet rundt inne i stua si og vannet noen av alle de ørten plantene hun hadde stående. Thomas kunne se fra der han satt at hun hadde fått julelys i ene vinduet og funnet frem noen litt grelle plastnisser som satt i vinduskarmen.