En varm pust, som luktet litt av salt kjøtt og varm melk, traff kinnet til den sovende gutten. Det lille vesenet satt på sengekanten og bøyde seg heeelt ned over Thomas mens han gransket den sovende gutten med et skjelmsk glimt i øynene. Det var bare såvidt det ikke kom et snev av den klukkende latteren igjen der han satt og funderte på hvordan han best skulle ordlegge seg. Han bøyde seg tilbake et øyeblikk og gnei seg grublende i de grå skjeggtustene som vokste på den skrukkete lille haka hans. "Jaja, sann...", sa han sakte før han igjen bøyde seg over det sovende barnet, denne gangen med munnen sin mot øret som faktisk var nesten like stort som de små hendene hans.
"Tjolahopp, tjolahei - i morgen skal du forsnakke deg!" Han klukklo litt før han fortsatte "Din mamma skal få vite det som dine tanker kan utslite." Han bøyde seg sakte bort igjen med et underfundig smil og klødde seg litt under en vadmelstjukk vest. Så hoppet han med en dump lyd ned igjen fra sengekanten og passet behørlig å hoppe over togbanen før han med raske skritt løp mot lysstrima mellom døra og karmen. Før han forsvant ut i den lille, belyste gangen snudde han seg og lo en liten latter igjen. Og så, før noen hadde rukket å merke de små skrittene som forserte den lille gangen og inn i stua, var han igjen borte på mystisk vis.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment