Julekalenderen, 17 desember

Da Thomas kom fra skolen denne dagen var mamma hjemme. Men selv om mamma hadde fri denne ettermiddagen, så kunne de ikke finne på noe sammen. I alle fall ikke fra morgenen av. Mamma måtte gjøre litt husarbeid før jula kom, som hun sa, og Thomas ble overlatt litt til seg selv. Han fikk gå ned til grønnsakshandelen over gata og kjøpe litt frukt, og da han kom tilbake, med noen epler og et par bananer dinglende i en plastpose, møtte han Marius i bakgården. ”Nei, hei du!”, sa Marius blidt. Thomas smilte fra øre til øre. Han lurte fælt på hva Marius skulle nå og ble litt skuffet da han sa at han skulle ned i byen og handle julegaver. Kanskje så han Thomas sin skuffelse, for han blunket lurt og sa at Thomas jo skulle være hos Agnes i morgen – når han selv skulle dit og hjelpe henne med noe på badet. Da lyste fjeset til Thomas som en liten sol, og han gledet seg allerede.

Og neste dag sprang beina nesten av seg selv opp til Fru Almeland. Thomas gledet seg til å være der den ettermiddagen. Mamma skulle jobbe helt til kl 19 på kvelden, ikke bare til 16.30 som hun hadde gjort sist uke – og det betydde mange timer hvor han kunne prate med Marius. Agnes blunket lurt til ham da hun åpnet døra og sa at Marius var på badet hennes. Hun smilte etter ham da han fòr gjennom leiligheten og inn dit hvor den store mannen fylte det lille rommet mens han skrudde på vasken hennes som hadde gått lekk. Den gamle damen var klok nok til å se hvilken glede begge guttene hadde av å være sammen, og smilte litt fornøyd med seg selv over hvor lur hun hadde vært som hadde matchet dem. Bak paraplystativet i gangen hennes stod en annen liten fyr og smilte minst like blidt. For en gangs skyld så det ut til at ting gikk rette veien! Det var godt han visste hvordan man sprang lekk en vask, tenkte han fornøyd.