Julekalenderen, 24 desember

Da natta hadde senket seg og fullmånen lyste over skog og by, og la et mystisk sølvskjær over dem som drømte om morgendagens gleder, da listet det seg en liten nisse omkring i en bygård et sted i landet. Han lusket seg stille inn på rommet til en sovende mann og satte seg på sengekanten. Stille, som et lite vindpust, hvisket han hemmeligheter til den sovende mannen og listet seg like stille ut igjen og forsvant et sted ingen visste av.

Thomas våknet yr av glede på julaften. Han løp frydefullt inn i stua og sjekket om treet enda stod der det skulle. Han hadde ikke drømt! Som vanlig var hentet han melk og julekaker og tok med inn i senga til mamma, og der lå de og koste seg en aldri så liten stund. Det var så koselig med jula når man hadde noen å være sammen med. Og de to visste å kose seg sammen. Da de stod opp spiste de en skikkelig frokost med egg og godt pålegg, benket foran tv`n med alle de trasisjonsrike programmene. Askepott, Tante Pose og Reisen til julestjernen. Alt hørte jula til. De satt pysjamaskledde i sofaen til langt på dag, da mamma måtte begynne med middagen. Snart var det badetid og pyntetid, og Thomas fikk på seg finskjorta og bukse. Han følte seg svært så høytidelig og hadde til og med en dæsj gele i håret før han sa seg fornøyd og gikk inn til mamma. Ikke lenge etter satt de to høystemte og hørte sølvguttene synge jula inn. Middag ble inntatt og det var ikke før de kom til desserten at Thomas kom på en ting han hadde lovet seg selv å gjøre denne jula. ”Mamma!”, utbrøt han og hørtes en smule forferdet ut. Mamma så spørrende på ham og fikk et lite smil i munnviken da han forklarte det hele for henne. De fant en skål i passende størrelse og hadde en liten klatt risgrøt oppi den. Så gikk de ut av leiligheten og opp en etasje før de stoppet ved den lille trappa til loftet. Døra der var låst, selvsagt, men mamma mente de kunne sette grøten, pepperkakene og safta utenfor døra. Thomas sa seg nølende enig, siden han ikke så noen andre utveier. Høyt og litt famlende sa han ”Her, snille husnissen! Her er julegrøten din.” Først nå var han klar til å fortsette sin egen julefeiring.

De var ferdige med julegavene og egentlig litt i ferd med å avslutte kvelden da det banket på døra deres. Mamma kikket forundret på Thomas som satt opptatt med den nye Legoen sin på gulvet, Han kikket tilbake og ristet på hodet, før hun gikk stille ut for å åpne. ”Hohoho! Er det noen snille barn her?”, hørte han så fra døra. Thomas reiste seg litt forsiktig og gikk ut på gangen da han hørte mamma le. Der, i døra, stod Marius i kledd en falmet nissedrakt med en pakke i ene hånda og en vinflaske i andre hånda. Det var tydelig at han hadde hatt en god middag med god drikke til, for han var akkurat passe beruset til å ha mot til å leke nisse for disse to han hadde blitt kjent med for bare et øyeblikk siden. Thomas styrtet til og gav ham en klem før han mottok gaven og fòr inn i stua igjen. Mamma ble stående med blussende kinn mens Marius litt forsiktig spurte om det gjorde noe at han dukket opp. Hun ristet rødmende på hodet og tok leende imot vinen som han så åpenbart hadde stjålet fra sine foreldres forråd som en nødløsning. Han tok av nisselua før han leende fulgte henne inn i stua til Thomas som var fasinert over en radiostyrt bil som freste rundt juletreet. Dette var den beste jula han kunne huske! Han tittet gledesstrålende på mamma og smilte fra øre til øre. Hun smilte tilbake og snudde seg takknemlig mot Marius som hadde gjort nok en ting som satte ham i høysetet hos dem begge. Han rødmet kledelig, glad for at denne intense trangen han hadde hatt til å oppsøke dem akkurat i dag viste seg å ikke være feil. Han ante at denne jula kanskje ville føre med seg noe som kunne gi ham en uforglemmelig gave i lang, lang tid fremover.

Da Thomas la hodet på puta den kvelden var han mer mettet av inntrykk, og julegodter, enn han vanligvis pleide å være. På ovnen i stua hang julesokken hans til dagen etter, og i sofaen satt mamma og Marius og smakte på vinen han hadde hatt med. Midt mellom søvn og våken tilstand kom Thomas plutselig på ønsket han hadde ytret den natta for noe som føltes som en evighet siden. Han smilte til lyden av morens latter, og hvisket et stille og lykkelig takk ut i natta. ”Takk for at mamma er glad igjen! Tusen takk!”, han snudde ryggen mot verden og sovnet til drømmer om nye leker og julenisser med smilehull. I ly av månens skarpe skinn stod en rakrygget engel og smilte til gutten i senga. Hun håpte at hun kunne hjelpe ham flere ganger i fremtiden, men nå skulle han få sove i fred for innblanding en liten stund. Forsiktig, som bare en engel kan, strø hun ham mykt over kinnet og lot ham få en dose drømmestøv til. Så lot hun sin kjærlighet fylle rommet, hjertet og resten av huset før hun igjen lot sitt eget skinn forsvinne som del av natten.

På loftet satt en fornøyd liten nisse og stappet innpå med riskrem – overlykkelig for at det nå var nye barnesinn som husket ham i den stille natt.

Så glem ikke nissen, folkens! Og husk å be om det dere ønsker. For om ikke julenatta er full av lyttende engler, så vet jeg ikke hvilken natt som er det. Og det kan da vel ikke skade å be om litt hjelp fra oven en gang iblant? ;o)